Tromsø Friidrettsklubb


    MOTIVASJON

På et av mine første friidrettsstevner, så var jeg så heldig å få være med i Narvik-lekene, ett den gang da ufattelig stort stevne med over 500 deltakere. Stevnets desidert største høydepunkt var uten tvil avslutningsøvelsen der ALLE samlet seg i høydesvingen med trampeklapp og en ENORM stemning, og Tor Børge Lekang som 18-åring tilslutt stoppet på 2.04 i høyde.

Dette var en så stor opplevelse for meg at jeg på turen tilbake til Tromsø, fant ut at DETTE skulle jeg også gjøre når jeg ble atten. Så jeg brøt ut i bilen: "Når æ bli atten, ska æ også hoppe 2.04 som Tor Børge". Det ble latter i bilen... "D klare du aldri!", og "E du klar over kor høyt d e?", var bemerkninger som fulgte.

Kordan kunne disse både eldre ungdommer og voksne ledere prøve å ta motivasjon bort fra en fersk ung utøver e spørsmålet æ stille mæ idag? Janteloven har ikke gjort NOEN til store idrettsstjerner. Men æ lot mæ ikkje knække, det gikk opp for mæ at ikkje bare hadde æ bedre psyke enn noen av dem noen gang kom til å få, men æ va også mer realistisk og smartere enn både sjåføren av bilen og de eldre utøverene æ kjørte sammen med. Æ skjønte koffer ingen av dem kom til å bli store idrettsutøvere.

Kan EN, så kan ALLE! Dette var jeg fullt klar over som liten snørrunge, nylig fylt 11 år. Sju år senere hoppa æ ikkje bare 2.04, men sågar en smule høyere, 208 i NM i Fredrikstad for ungdom. Æ hadde bestemt mæ! Tålmodighet og ståhet over tid, lønne sæ alltid. Egentlig burde æ hatt behov for å hovere over dem som flirte av målet mitt i bilen, men allerede i samme sekund som dem begynte å flire, så mista æ respekten for disse menneskene og æ skjønte at æ va høyt hevet over dem.

Men takk til Tor Børge (og de i bilen som lo) som gav mæ 7 års motivasjon til å trene for å bli høydehopper, har aldri angret et lite sekund på det engang.

Moralen bak historien er; Skal vi skape vinnere i friidretts Norge, så må vi ikke sette begrensninger i hodet til de unge talentene, men la dem vite at ALT ER MULIG. Psyken er den største begrensningen på idrettsbanen. Æ vet. Spør dem som så oppladningen min foran kalotten 2003 der æ tilslutt vant høyde på et resultat langt over det som skulle være mulig for kroppen min...

 Kjetil 190+

     

    TANNBØRSTEN!

    Jasper har vært på ferie nordpå. Da var han så snill å låne leiligheten til Kjetil. Jasper er nå kommet hjem og har vært hjemme og brukt leiligheten som normalt et par uker... Disse bildene er selvfølgelig fra Jaspers leilighet:

     

     

     

     

     

    Takk for lånet av tannbørst og leilighet. Lurer på om æ få låne leiligheta di neste gang du skal ut å reise, Jasper? Hilsen din gode venn Kjetil.



     

    Kommentarer fra Tromsø FIK, utøvermøte lørdag den 28/6-03 kl. 20-23.00

    Jasper:             BODØ!!!

    Jasper:             E du toillat!

    Idar:                 Eg bruka ikkje sei nåkka

    Mats:               Fransk öppning

    Lars: (dominerte stort!)   D e ikkje nødvendigvis hore

    Lars:                Eg e litt svak, men sånn så horen stasje seg e berre helt….

    Lars:                De kler seg så jævli fint

    Lars:                Eg har hjerte førr Thai, filippin…..

    Lars:                Dress like a hooker i seg sjøl…

    Lars:                Stiletta OOOJJAAA!  Og de må gjerne vær rosa

    Lars:                Kan vi ikkje heller prat om hore…

    Bjørn :              Ho hadd ridd mæ eller nåkka sånn.

    Lars :               ÅÅÅå eg trur ho har pult masse!

    Jasper:             Ska vi smør han, eg har olje

    Lars:                Vi tre har hatt samme dame.

    Lars:                FY FAEN! Kor du ser ut

    Bjørn:               Så længe du ikkje tar alt så e dæ  greit

    Tony:               En svart neger

    Lars :               Dæ  e ofte eg har brøtt meg på

    Bjørn:   Eg trur vi har en del likhetstrekk vi to

    Jasper:             Gutta drekk opp, nu stekk vi

    Bjørn:               Æ smaka hos dæ!

    Kommentarene ble enstemmig vedtatt på møtet j.f. møteprotokoll  §3.1

    (Vi håper anonymiteten er ivaretatt tilstrekkelig, men ser gjerne fram til en heftig klubbkrangel som skaper masse medieoppmerksomhet!)

     

    Følgende historie er kommet fra en av våre medlemmer, som sier
    det er en sann historie, men han vil ikke stå frem med navn:

Hun var ikke av den rene typen.
Håret ustelt, med kraftig ettervekst etter en dårlig bleking.
Jeg betraktet henne nøye.
Gransket armene som tok
og utførte disse innøvde bevegelsene.
Den harde runde kulen, passet perfekt i hånden,
velproposjonert, glatt og fast. Det er noe magisk ved
disse kulene, noe maskulint, men samtidig
pirrende feminint når de brukes på rette måten.
Hennes to kuler var av ulik størrelse.

Da jeg er av den sjenerte typen, holdt jeg meg på betryggende avstand.
Jeg tenkte på hva jeg kunne åpne en samtale med, men alt ble for patetisk og dumt.
Hun ville bare tro jeg var ute etter å sjekke henne opp.
Iallefall regnet jeg med det. Hvorfor skal man ellers prate med en dame?
Hadde jeg bare vært litt penere, eller bare hatt litt bedre kroppsbyggning.
Så kanskje...
Sannheten er at jeg ikke er særlig kjekk, og langt fra velbygd.
Men jeg har ikke noe imot å bli det. Problemet er bare
at det tar så lang tid, og tid har jeg ikke. Eller er jeg lat?
Har ikke klart å finne ut av det.
I mellomtiden forfaller jeg, både kroppen og sjelen.
Men noen ganger får jeg disse panikk-stundene
(jeg passerer tross alt tredve snart) hvor jeg hiver meg rundt for å
 prøve og motvirke  alderdommens fall. Hadde jeg fått disse anfallene
regelmessig, eller hatt motivasjon og energi nok, ville jeg blitt veltrent.

Det var en tid da jeg var veldig godt trent,
og ble også sett på som kjekk og sexy.
Det er for meg en svunnen tid.
Sammenhengen mellom veltrenthet og kjekkhet er bekreftet av Det Nye.
86% av leserne syntes det er sexy med en veltrent mann.
Men jeg fortviler ikke, for det betyr jo at en god del må
synes sånne slappinger som meg er sexy???
Jeg prøver å trøste meg med det. Men når jeg står foran speilet
og ser det bedrøvelige synet, som jeg tross alt er blitt ,
(Må være så ærlig å innrømme det)
så klarer jeg bare ikke å forestille meg at det
virkelig vil hjelpe noe særlig å bli veltrent igjen. Jeg vet hvor mye
slit det er, så kanskje jeg bare skal slå meg til ro med den jeg er blitt.

Hun er ferdig med økten, så nå kan jeg trygt rusle bort til ringen.
Tar  frem kulen, spytter litt på den og børster bort litt støv,
slik som de gjør på TV. Jeg tar et par rolige oppvarmingskast,
men før jeg vet ordet av det hører jeg et, HEI!
Damen med det ustelte håret!

Jeg er ikke komfortabel med damer og behandling av disse,
så jeg later som jeg ikke hørte noe. Hun gjentar; "HEI!", og fortsetter:
"Er jammen ikke mange som driver med kulestøt for tiden."
Hun lurer på om vi kan trene sammen en dag.
Og spør etter telefonnummeret mitt så hun kan ringe for å avtale en treningstid.

Jeg rødmet voldsomt, noe jeg alltid gjør i slike situasjoner.
Det er en sann plage, værre enn noen kan forestille seg.
Jeg sprang fort fra stadion, og har siden aldri trent, verken det ene eller andre...

    --------------------------------------------

     

     

      ENDA EN 30 ÅRS KRISE:

    Jeg kan ikke gjøre mye skade,med deg ved min side.
    Jeg kan aldri gå meg bort,når du viser vei.
    Jeg kan aldri bli kald,når du er nær meg.
    Jeg kan aldri bli ensom,når jeg vet du tenker på meg.
    Jeg kan aldri bli angstfylt,når du holder min hånd.
    Jeg kan aldri bli for gammel,for at du skal holde om meg.

     

 

     

    TONY is playful:
    På årets Grand-Prix fest (hos Idar) var Tony veldig frempå hos enkelte quinder. Han bedyret sin uskyld med å si at han bare var ute etter å verve nye talenter til Tromsø FIK. Det verste var at han fikk napp, men hun fikk kalde føtter og sendte MEG følgende sms dagen etter festen:
    Hei igjen! Har du tlf nr til Tony? Tror han regner m at jeg skal være m dere å trene stav hopp i morgen, m jeg tror ikke jeg egner meg helt som testperson til d... 
    Denne videresendte jeg til Tony, som sendte MEG følgende svar:
    Ja, nummeret e 91521418 !
    Først tenkte æ at dette måtte være en morsomhet fra Tony, men for sikkerhets skyld ringte æ han for å fiske litt. Han sa da at d va synd æ ikkje kunne trene i mårra. Æ måtte spørre om han leste meldinga,-"jada", sa han. Så spurte æ koffer han svarte med å sende MÆ nummeret sitt, akkurat som æ kunne sende han sms UTEN å taste inn nummeret. Mannen ble stum lenge..., men så svarte han:
         Trudde du hadde mokla det tel som vanlig!

    ---------------------------------------------------------------------------

    Teknikk-studier vil bli belyst, kropper også. Kan starte med denne:



    Ellers så har vi fått sponset ny bil, for bruk til og fra trening. Blir sinnsykt bra trent av det...

     

    Kjenner du en historie fra friidrettsmiljøet, som du mener bør komme frem i dagens lys?

    Tips sendes til: playful@ennitti.com

     

     ------------------------------------

    TILBAKE TIL HOVEDSIDEN

     

     

-190+.