Restitusjonsmetoder Av Roland Tillaar

 

Når man trener trenger man å være god til restitusjon. Restitusjon kan skje ved hvile, men det er ikke alltid det beste alternativet. Bruk av hvile som restitusjon kan rett og slett ta for lang tid, og derfor er det utviklet andre restitusjonsmetoder. Denne artikkelen beskriver noen av de forskjellige restitusjonsmetoder som finnes i praksis.

 

Man kan dele disse restitusjonsmetodene inn i ulike områder. Her følger en beskrivelse av de forskjellige områder og metoder.

 

Restitusjonsmetoder

1)      Trenings-tekniske

2)      Fysiske

3)      Paramediske

4)      Mediske

5)      Ernæring

6)      Psykiske

7)      Komplementære

 

1)    Trenings-tekniske restitusjonsmetoder

 

a)      Planlegging

I friidrett, som i alle idrettsgrener, er planlegging veldig viktig. Utøvere kan ikke løpe, hoppe og kaste maksimalt hele året rundt. Derfor har forskjellige planleggingsmodeller blitt utviklet. En av de mest kjente modellene er periodiseringsmodellen av

Matwejew (se figur 1.)

Figur 1.  Årsplan i følge Matwejew (1975).

 

Reaksjoner på denne modellene er fra Worobjev, Jermakow (1972), se figur 2., Tschiene (1977) figur 3.,  og Werchoshanskij (1985).

 

Figur 2. Årsplan i følge Worobjev og Jermakow (1972).

 

1- Korte treningsperioder

2- Frekvent veksling av belastning / hvile

3- Trinnvis belastning

 

Figur 3. Årsplan i følge Tschiene (1977).

 

Alle disse forskjellige modellene er årsmodeller som er skissert med en underfordeling i forberedelsesperioder og konkurranseperioder. Kreer og  Popov (1976) har prøvd å utarbeide modellen av Tschiene til en modell som planlegger i perioder av 14 dager (se figur 4).

Figur 4.  Årsplan i følge Kreer og Popov (1976).

 

Denne modellen regner med restitusjon fra dag til dag. De andre modellene er mer globale og viser intensitet og varighet over større perioder.  

 

b)      Oppbygging av treningsøkt.

I tillegg til å planlegge treningsåret, er det viktig at man bygger opp treningsøkten på riktig måte. Man bør gå fra lav intensitet til høy intensitet og tilbake (se figur 5).

 

figur 5.  Modell av oppbygning av intensitet i treningen.

 

Hvis man ikke er varm nok, så presterer man dårligere (Koerhuis, 1999). Oppvarmingen sørger før at kroppen forberedes og er innstilt på hva man skal gjøre i hoveddelen av treningen eller konkurransen. Positive effekter av oppvarming er:

 

-         Hjertefrekvens og slagvolum øker.

-         Kropps- og muskeltemperatur øker.

 

Disse økninger har følgende positive virkninger:

 

-         Oksygenopptaket er høyere på begynnelsen av belastningen etter oppvarmingen (Åstrand & Rodahl, 1986).

-         Diffusjonen går lettere (oksygen, næringsstoffer, væske). Blant annet går overføringen av oksygen og næringsstoffer fra blodet til muskelcellene lettere ved økt kroppstemperatur (Shellock & Prentice, 1985; Gjerset, 1992).

-         Oksygen avgis lettere fra hemoglobinet og myoglobinet (Andzel & Busuttil, 1982).

-         Metabole prosesser og kjemiske reaksjoner (enzymaktiviteten økes) går raskere (Åstrand & Rodahl, 1986; Shellock & Prentice, 1985; Gjerset, 1992).

-         Intern viskositet og motstand for blod og vevvæske minker (Shellock & Prentice, 1985).

-         Den viskøse motstanden i muskler, bindevev, sener og ledd reduseres. Den indre motstanden (gnidningsmotstanden) i bevegelsesapparatet blir derved mindre, med resultatet at de mekaniske prosessene går lettere (Gjerset, 1992).

-         Økning av stimulering av nervereseptorer og transport av nerveimpulser over aksoner (Shellock & Prentice, 1985).

-         Laktat konsentrasjonen i blodet er lavere i begynnelse av belastningen (Chalbinska-Moneta & Hänninen, 1989).

-         Koordinasjon av bevegelser blir bedre (Gjerset, 1992).

 

Intensiteten av oppvarmingen kan imidlertid også være for høy slik at prestasjonsevne reduseres (Gutin o. a., 1981). Hva slags oppvarming som er best, er avhengig av ulike faktorer, som for eksempel hvilken fysisk aktivitet man skal gjøre etterpå (kort, eksplosiv eller langvarig), utetemperatur, treningsbakgrunn til utøverne, etc..   

 

c)      Prevensjon mot skade, nedkjøring (cooling down).

For restitusjon og prevensjon mot skade er det veldig viktig å utføre nedkjøring på slutten av treningen. Mange utøver glemmer at de må ta nedkjøring. De avslutter for eksempel rett etter et intensivt løpsprogram med å ta på seg klær og kjører hjem for å dusje. Resultatet er at kroppen fremdeles tror at man er i full aktivitet, uten at den får muligheten til å få bort avfallsstoffer. Hvis man jogger ned etter en aktivitet sørger muskelpumpen for at det ikke bli opphopning av blod i leddene. Videre avtar laktatnivået raskere med en rolig belastning sammenliknet med hvile. Man restitueres raskere av trøtthet (Fox & Mathews, 1987). Hva slags nedkjøring man bør utføre, er avhengig av aktiviteten før, utetemperatur, o.s.v., men det er best å gjøre de samme øvelser som i oppvarmingen men i motsatt rekkefølge (se figur 5). Nedkjøring kan i tillegg være bra for psyken (Gjerset, 1992).

 

Hvis man driver med toppidrett, trener man mye. Da trengs det flere restitusjonsmetoder å velge mellom for å kunne restituere seg raskest mulig. Et eksempel er de som benevnes som fysiske restitusjonsmetoder.

 

2)    Fysiske restitusjonsmetoder

 

a)      Lysterapi

Med lysterapi forstår man:

1)      Behandling med ultrafiolett  som brukes ved dårlig hælende sårer, betennelser og hårsår reaksjoner av huden.

2)      Behandling med infrarødt lys som varmeterapi.

3)      Bruk av laserterapi.

 

b)      Laserterapi

Laserterapi er en relativt ny form som sammen med ultralydterapi har mange anvendelsesområder. Ved sinnsrørsler av huden virker laser bra. Videre kan man bruke laser ved post traumatiske og post inngrepsplager, degenererende ledd-, sene og muskel bevegelser og slimbørs betennelse.

 

c)      Varmeterapi

Varme terapi består stort sett av bruk av pakninger med parafin eller is for å bekjempe smerteplager, forstyrrelse av sirkulasjon (varme), hypertoni (varme), betennelse (kalde) og overfylling (kalde). De mest kjente er ispakningene som benyttes ved akutte skader og varme pakningen ved muskelkramper.

 

d)      Sauna

De fleste her i Norge kjenner sauna eller badstua veldig godt. Her er en kort oversikt over hvilke reaksjonene kroppen gir etter bruk av sauna og hvorfor det er bra å bruke dette som restitusjonsmetode i idrett.

 

I oppvarmingsfase:

-         å avslappe musklene og psyken

-         å svette, frakte vekk skadelige stoffer

-         normalisering av blodtrykk

-         økning av kroppstemperatur

 

I avkjølingsfase:

-         gjenopprette oksygeninholdet i blodet.

-         gymnastikk for hudporene og kapilærene

-         normalisering av kroppstemperatur

-         psykisk effekt av forfriske

 

Total virkningene:

-         rengjøre huden, stimulere til cellefornying

-         trening av hjertemuskelen gjennom tilpasset blodsirkulasjon

-         økt av motstand mot infeksjoner

-         allmen følelse av velvære 

 

Etter regelmessig bruk av sauna har man funnet følgende resultater:

-         10-15 slag lavere pulsfrekvens

-         raskere gjenopprettelse av pulsfrekvens

-         vagotoni

-         blodtrykket går ned, men ikke langvarig. Det øker igjen når man slutter.

 

De nevnte resultatene (Fysiologi kompendium, ALO 1994) illustrerer f. eks. at å ta badstu er en veldig bra restitusjonsmetode. Men man bør ikke ta en sauna rett etter en hard trening hvor hjertefrekvens har vært på mer enn 180 slag per minutt. Hjertefrekvens må minke til under 100 slag per minutt før man kan ta en sauna ellers kan hjertet få for høy frekvens.

Ut i fra egen erfaring har jeg sett at mange utøvere ikke avkjøler seg etter badstua ved å ta en kald dusj men tar heller en varm dusj rett etterpå. Når man gjør dette, får man bare halvparten av virkningen av en sauna og kroppstemperaturen senkes ikke og kan resultere i hodepine og  svimmelhet. 

 

e)      Tyrkisk dampbad

Dampbader kommer fra det romerske Caladriumet eller det fuktige og varme rommet i en muslimsk Hammam. En dampbad består av et rom som er fylt med en tykk tåke med en temperatur rundt 50 grader, i motsetning til en sauna som har tørr luft og høyere temperatur (80-110 grader). Dampbadet har en mild behagelig utvirkning, spesielt på luftveier som gjennom den varme strømmen blir »løsnet». En mild varme stimulering brer seg over hele kroppen. Denne varmen føles helt annerledes enn i en sauna, fordi den varme overdrakten i en sauna finner sted gjennom infrarøde stråling. I et dampbad skjer det gjennom utslipp av kondens vann. Akkurat som i en sauna sørger dampbadet for oppvarming av kroppen. Etter et opphold på et kvarter i dampbadet viser det seg at kroppstemperaturen er det samme som etter et kvarters opphold i en sauna mens temperaturen i en sauna er rund 50 grader høyere enn i et dampbad. Forklaringen på dette fakta er at i en sauna fordampningen av svette på huden finner sted, og gjør huden avkjølet. Fordamping av svette i dampbad er ikke mulig, fordi luftfuktigheten er for høy. Ved et opphold i et dampbad er oppvarming av kroppen til over de normale 37 grader i likhet med sauna, og derfor må dampbadet bli avvekslet med avkjølinger og hvileperioder (Nedelandse Sauna Vereniging, 1999).
 

f)       Hydroterapi

Hydroterapi (hydro = vann) er en av naturmedisin terapiene. Behandlinger med vann var allerede systematisk anvendt av Hippocrates (460-370 før Kr.) og Galenus (130-201 etter Kr.). Disse klassiske leger hevdet at et kaldt bad var nødvendig for å beholde en god helse.

En av de ’moderne’ hydroterapeuter var prest Sebastian Kneipp (1821-1897). Han byttet fra et kirkelig yrke til legepraksis da han var 28 år, og fikk en alvorlig lungeblødning. Han ble frisk gjennom regelmessig bad i det kalde Donau vannet. Han utviklet Kneipp metoden, som ettervert ble klassisk i hydroterapi og kursteder. Blant annet de følgende behandlingsmetoder blir brukt:

Gnidningbehandling, oppvaskningen, pakninger (våt), viklinger, kompressorer, parafinnepakninger og bader, vatninger, dusjer, vannstråle behandling, undervann gymnastikk, fot- og armbader, sauna (Klik, 1999).      

 

g)      Undervannstrålebehandling.

Undervannstrålebehandling kan være en del av hydro terapi. Ved behandlingen er en veldig kraftig vannstråle under vannet rettet mot ryggen, rumpa, armer eller bein. Gjennom strålen bli huden, blodsirkulasjonen og muskelene stimulert. Man må holde seg fast ellers flyter man bort fra strålen.

 

h)      Vibromassage

Skal behandles som en egen metode i en annen artikkel.

 

i)        Elektrostimulasjon

Lav frekvent elektroterapi blir særlig brukt for stimulering av muskler, forbedring av sirkulasjonssvikt og iontoforese. Det siste er å skyte inn forskjellige stoffer gjennom huden ved hjelp av elektrostimulasjon, ultralyd, laser, og andre metoder for å forbedre leging av sårene. Middel frekvent elektroterapi bli brukt for behandling av sirkulasjonssvikt, smerteklager, adhaesis i muskulatur, sener og kapsler, hypertonier, nerve-, slimbørs-, og senebetennelser og post traumatiske plager og (Hydrops).

Elektroterapi kan også bli brukt for å øke maksimal styrke (Ferri o.a., 1995)  

 

j)        Ultralyd

Ultralydterapi har en veldig allsidig anvendelse, hvor man bruker kjevlinger med en frekvens over 20.000 Hz. Disse høyfrekvente lydbølger kan ikke beveger seg i luften, derfor trenger man en vannholdig mellomvæske (gel). Virkningen er grunnlagt ved stimulering av den lokale sirkulasjon og starter opp stoffskiftet i de forskjellige vev. Bieffekten av ultralyd kan være at det oppstår en forstyrrelse av cellesammenhengen. Utstyret er i midlertidig sikret, slik at en dose som kan gi disse symptomer ikke kan bli oppnådd.

 

k)     Magnet(felt) terapi

Magnetfeltterapi  bruker elektromagnetiske bølger. Strøm strømmer gjennom en fører som framkaller en magnetisk felt, som blir brukt som terapi. Lesjoner, forstuvninger, artroser, seneplager og forstivelser synes ha bra efekt ved magnetfeltbehandling.

En hel annen type magnetfelterapi er beskrevet under e) av komplementære metoder. 

 

 

l)        Hyperbare trykkrom (høyde huset)

Hyperbare trykkrom er et rom hvor man kan simulere forholdene i store høyder (Trykk). De fysiske effektene av å leve i høyden (bruk av høydehuset) er allerede dokumentert. Fysiologiske tilpasninger til store høyder er å skylde på minskning i partiell oksygentrykk. Disse effekter er:

 

-         Økt totalt blodvolum

-         Økt i mengde rød blodceller.

-         Økt VO2 max.

-         Økt hematokritt.

-         Økt mengde kapilærer som øker oksygenforsyningen i muskelene.

-         Økt volumen av mitokondriene (energicentraler av celler).

-         Økt lungeskap (effektivt utbytte av gasser).

Til sammen fører disse endringer til en stigning i blodets oksygentransportsevne til 150 %. Også kroppens mulighet til å bruke transportert oksygen øker. Det er en tydelig forskjell i kroppens evne til å prestere på havnivå og i høyden. Resultatet er en forbedring av atletiske prestasjoner (Colorado altitude training, 1999).

Levine & Stey-Gundersen (1997) har funnet at utøvere presterte best når de levde og sov på store høyder og trente på havnivå. I dette studiet med 39 elite langdistanse løperer viste at den gruppe utøvere somt trente på havnivå og levde i høyden hadde en stor forbedring av prestasjon sammenliknet med de andre to gruppene som trente og levde i høyden og de som trente i høyden og levde på havnivå som ikke oppnådde prestasjonsforbedring.

Trening på et lavt nivå over havet er bestemt best før treningen. I store høyder er ikke blodet full mettet med oksygen. Blodet til en utøver er 97-98% mettet ved havnivå, og er bare 78% mettet på 4300m høyde. Som en følge kan en utøvere ikke trene så hard i høyden som på havnivå. Syklister fra det Amerikanske olympiske sykkelteam fastslår at de, på deres høydetreningsleir, presterte bedre når de syklet på en ergometersykkel med en oksygenmaske på seg hvor de etterliknet situasjonen på havnivå. En syklist som oppnådde 400 Watt i høyden kunne klare 480 Watt på havnivå med sammen utmattelsesnivå (Colorado Altitude training, 1999). Det er også vist at egen produksjon av erythropoiëtine drastisk øker med høyde: 30% økning på 1800m høyde over havnivå til 300% økning på 4400m høyde.

Netto fysisk effekt av å leve i høyden og trene i lavlandet er at oksygenkapasiteten til blodet øker. Derfor kan kroppen prestere bedre (springe, sykle, svømme…. rasker) med sammen puls og utmattelsesgrad. Med andre ord kan kroppen prestere på sammen nivå med lavere hjertefrekvens og mindre utmattelse. Utøvere kan springe lenger i æroob tilstand og jobbe hardere uten å gå anaerobt. Dette vil resultere i høyere prestasjonsnivå (Colorado Altitude Training, 1999). 

 

m)    Negative ioner

 

3)    Paramediske restitusjonsmetoder

 

a)      Kiropraktikk

Det er en type av manuell terapi. Graden til ryggraden er veldig viktig i følge kiropraktikkerer. Avvik i ryggraden er nesten altid grunnlag til de fleste sinnsbevegelser Kiropraktoren prøver gjennom noen bestemte tak å gjenopprette leddfunksjonene. Ikke bare de bevegelige deler av kroppen, men også nervene skal bli behandlet  (Santé, 1998).     

 

b)      Akupunktur

Akupunktur (acus = nål, pungere = stikke) er i kina en opphevet (± 1000 før K) terapi, hvor man ved hjelp av nåler på spesielle punkter i energibaner i huden, gjenoppretter likevekten i energihusholdningen av kroppen (Klik, 1999).

 

c)      Shiatsu / Akupresser

Shiatsu  (shi = finger, atsu = trykk) kalles også trykkpunkt massasje Denne metoder er bygget på de sammen prinsippene som akupunktur. Ved langsomme, men kraftige trykk fra tomlene, albuene eller knærne på energibaner (som står i forbindelse med organer), bli organene og allmenn tilstand påvirket (Klik, 1999).

 

d)      Auricoterapi

Aurico terapi (auricula = øre) er en behandlingsmetoden som man også kaller øreakupunktur. Dette er ikke helt riktig, da øreakupunktur er et delområde av auriculoterapien. Prinsippet om øreakupunktur finner man allerede før årstellingen i kinesiske, persiske og egyptiske skrifter. Stimulering av bestemte punkter på øremuslingen skulle ha en antikonseptiv effekt. Hippocrates gjenopprettet oppmerksomheten på den terapeutiske verdi av øret. Han behandle med suksess pasienter med impotens og neuralgien gjennom lokal oppvarming og stimulering av det utvendige øret (Klik, 1999)

 

e)      Tøyning / PNF metoder

I forrige artikkelen er de synspunktene rund tøyning beskrevet.

 

f)       Massasje

Massasje er målrettede håndgrep på kroppen med et preventivt eller kurativt mål. Massasje tas på de bløte delene av kroppen som hud, muskel, sene, leddkapsel og leddbånd. Gjennom massasje blir sirkulasjon, og lymfer, ved for eksempel hypertonier, demninger og ødem stimulert, og normaliserer høy og for lav for spenning, og arrvev mobiliseres. Metoden synes å fungere bra ved senebetennelser, post traumatiske og plager etter operasjon, overbelastning, revmatiske og degenererende sinnsbevegelser og stress. Synlige reaksjoner ved massasje er framferdsel av total avslapping.   

Ved siden av avslappende håndgrep finnes også trykkpunktmassasje. Trykkpunktmassasje blir brukt på steder i muskelvevet som er følsom for trykk. Massasje gir smertedempninger og dyp avslapping. På vev som har dårlig blodsirkulasjon, som sener og leddbånd bli friksjoner anvendt for å mobilisere og dempe smerte.

Hudteknikker kan løsne forklebinger av huden og underhudens bindevev, for eksempel ved gamle arrvev. Slik at bevegelseshemninger bli mindre.

 

g)      Fysioterapi

Fysioterapi er en terapi som anvender fysiske stimuleringer for å unngå hemninger i holdnings- og  bevegelsesapparat eller forbedre de. Disse fysiske stimuleringer er varme, kalde, lys, trykk og bevegelse. De fysiske stimuleringer bli framkallet ved massasje, øvingsterapi og fysioteknikk, økt sirkulasjon, ødemresorpsjon , forminsking av smerter og stimulering av muskelvev vil resultere i normalisering av sviktende bevegelser eller unnværelse av skader. En fysioterapibehandling er en kombinasjon øvingsterapi og massasje eller øvingsterapi med en annen fysisk stimulering som er beskrevet i delen om fysiske restitusjonsmetoder.

 

h)      Øvingsterapi

Øvingsterapi er en terapi som går ut fra målrettet utførelse eller utførelse av bevegelser på kroppen med en preventivt og kurativt resultat. Ved sinnsbevegelser som traumatiske bevegelseshemninger, betennelse av kapsel, leddgikt plager, atrofier, meniscus plager og andre årsaker av fravikende  bevegelsesmønstre er øvingsterapi mulig. Ved nevrologiske sinnsbevegelser som hernia, paresen, og  paralyse. Plager etter en operasjon reagerer br på (preventive) behandling med øvingsterapi. Målet er forbedring av muskelstyrke, utholdenhet, koordinasjon og mobilitet  og stimulering til å sette seg i gang igjen. I øvingsterapien skiller man fra aktive og passiv belastende og ubelastende øvinger. Passive øvinger bli bare gjort når man selv ikke aktivt kan utføre bevegelse. Aktiv øvingsterapi er altid å preferere, fordi hele bevegelsessyklusen blir øvet. Et øvelsesprogram kan være, for eksempel for en som har hat inngrep på kneet. Man begynner med å øve å bøye og strekke kneet uten belasting når man sitter og bygger det ut med små vekter på foten til å bøye og strekke kneet med full vekt av kroppen på knær (eventuelt med ekstra vekt på kroppen).

 

i)        Manuell terapi

Manuell terapi er en terapi på bevegelsesapparatet, som er siktet på å oppheve funksjonshemninger.  Både ved anamnese og behandling bli hele bevegelsesapparatet undersøkt. Behandlingen har til hensikt å få tilbake bevegelsesmulighetene i de respektive ledd. Man gjør det gjennom å styr bevegelser av lemmer eller ryggsøyle i tre dimensjoner. I manuell terapien hersker forskjellige tanker om den optimale funksjonsbedring. Den ene hovedstrømningen har som tanke å bevege leddet innenfor bevegelsesgrensene til leddet og bare styre bevegelser. Den andre retningen øker bevegelsesomfanget gjennom manipulasjon forbi bevegelsesgrenser, som resulterer i en knekkende lyd. Begge behandlingsmetoder har som egenskap at de leder til raske resultater. Behandlingen er rimelig kort (seks til ni ganger) med pauser mellom behandlingene av 1 til 4 uker.

 

j)        Ceasar terapi / Mensendieck terapi

Ceasar terapi og Mensendieck blir daglige bevegelser av pasienter analysert. Feil bevegelser kan påvirke kroppen på en slik måte at det utvikler seg misdannelser. Man øver foran et speil og får tilbakemelding fra en terapeut. De to terapier virker veldig bra for mennesker med knyttede muskler og / eller feil holdning (Santé, 1998).

 

 

4)    Medisinske restitusjonsmetoder

 

Medisinske restitusjonsmetoder er trolig beste kjent. Mye av de farmaceutiske midler som kan hjelpe på restitusjon er ikke lovlig (doping) og skal derfor ikke behandles her (for eksempel, anabole steroider).

 

5)    Ernæring

For å restituere raskest mulig er det viktig å ha et godt kosthold. Det er forskjellige ernæringsmidler som hjelper og er nødvendige for rask restitusjon. Herunder følger en liste som har innflytelse på prosessene. Det er bare en oppsummering. I en sener artikkel skal ernæring og prestasjonsforbedring gjennom ernæring tas opp.     

a)      Adaptogene

b)      Karbohydrater

c)      Proteiner

d)      Vann

e)      Vitaminner

f)       Mineraler

g)      Essensielle fettsyrer

 

6)    psykiske restitusjonsmetoder

 

For å oppnå maksimal prestasjon er det et nødvendig at man mentalt er bra trent. Konsentrasjon og kontroll er veldig viktig. Menneske kan kontrollerer mer enn man ofte tror,  til og med autonome funksjoner som for eksempel hjertefrekvens. Problemet er hvordan man kan kommunisere synet med kroppen slik at man oppnår det ideelle av arousal (arousal er et nivå av snarsint) og dermed kan levere en topp prestasjon. Her er det viktig at man må være i perfekte balanse mellom arousal og avslapping. For eksempel når man har et for høyt nivå av arousal kan muskelen spenne seg for mye og koordinasjonen til en god prestasjon blir ødelagt. Derfor er det viktig at man kan slappe av i musklene hvis man trenger det (i, for eksempel en VM finale i høyde). Det å lære seg å slappe av øker følelsen av avspenning i muskelen og effektiviteten. Det er forskjellige teknikker som man kan bruke for å trene dette og man kan dele de inn i to hovedgrupper. Det er fra muskel til minne, hvor man jobber med muskelen for å av slappe i minne. Og fra minne til muskelen, hvor man gjennom tankene avslapper musklene.

      

1)      Muskel – minne.

 

a)      Pusteteknikker

Det er forskjellige typer pusteteknikker beskrevet ved Harris (1986) for å oppnå avspent tilstand.

-         komplett pust: Man fyller lunger rolig med oksygen, fra bunnen (magen ut – diafragma går ned) til toppen av lungene (bryst ut og skulderne opp) , beholde pusten noen sekunder og puste ut fra toppen (avslappe skulderne og bryst) av lungene til bunnen (spenne magen muskelene for å få den siste luften ut av lungene).

-         rytmisk pust: Utøvere puste inn  4 tall, holde puste i 4 tall, puste ut i 4 tall og ha en pause på 4 tall før de begynner igjen. Man kan bytte rytme av pusten med å bytte tall.

-         konsentrasjons pust: Utøverne må instrueres til å fokusere på at de skal være avslappet ved hvert utpust. De må bare konsentrere seg på pustningen. De må få instruksjon til å tenke på å være avslappet ved hver utpusting. Det er en bra øvelse for utøvere som har problemer med forvirrende tanker.

 

b)      Progressiv avslapping (progresive relaxation)

Progressiv avslapping som metode er introdusert av Jacobson i 1938 og består ut av en rekke øvelser som inneholder spenning av en muskel eller muskelgruppe for noen sekunder og deretter avspenning. Øvelser går fra en muskelgruppe til neste. Grunnen for avspenningen er at man skal lære å bli bevist på hvordan muskelspenning føles. Avslapping lærer bevisstheten om hvordan fravær av muskelspenning føles og forståelsen at den frivillig kan hemmes ved passiv avslapping av spenningen i muskelen (Harris,1986).

 

2)      Minne – muskel.

 

De fleste av avslappingsteknikker fokuserer på nervekontroll, eller stimulering fra hjerne til musklene. Alle teknikker må man øve i en bekvemmelig posisjon og rolige omgivelser. 

 

a)      Meditasjon

Meditasjon hjelper utøvere til å oppnå et høyere nivå av avslapping men hjelper også på konsentrasjon. Det er fire komponenter som er vanlig i meditasjon: En rolig omgivelse, en bekvemmelig posisjon, et mentalt utstyr og en passiv holdning. Et mentalt utstyr, som en mantra eller et fiksert syn på et objekt, hjelper hjerne til å endre fra en logisk, ekstern orientert tanke til å fokusere oppmerksomheten på noe som er uten arousal og stimulans. En mantra er en meningsløs og ikke-stimulerende rytmisk lyd av en eller to toner som en person repeterer regelmessig ved meditasjon (Viva).En spesiell meditasjonsteknikk er ’relaxation response’ funnet ut av Herbert Benson (1975)  

 

b)      Relaxation-response (Benson)

Meditasjonsteknikken fra Benson stammer fra en generalisert versjon av en samling østlige og vestlige religiøse, kulturelle meditasjons øvelser. Fordelen  med metoden er at det er en ikke-kulturel teknikk uten det mystiske og uvanlige posisjoner. Teknikken trenger til og med ikke å ble kalt meditasjon (Harris, 1986). Herunder følger det et eksempel på hvordan meditasjon ser ut ifølge Benson.

-         Sitt rolig og i en bekvem posisjon.

-         Lukke øyene.

-         Slappe av alle muskelene, begynne med føttene og gå helt opp til ansiktet. Holde alle avslappet.

-         Puste gjennom nese. Konsentrere på pusten. Når man puster ut sier man rolig til seg selv ordet ’one’, ’warm’ eller ’calm’ (engelske ord, fordi metoden er engelsk). For eksempel, pust inn …. ut, calm; inn ….. ut calm o.s.v.

-         Fortsette i 10 til 20 minutter. Man kan se på klokke, men aldri bruke alarm. Når man er ferdig, sitt rolig for noen minutter, først med øynene lukket og etterpå med øynene åpne. Ikke reise seg opp før 5 minutter har gått.

-         Ikke vær bekymret om man har oppnådd en høyt nivå av avslapping . Øve en til to ganger daglig, men aldri innenfor to timer etter måltid, fordi fortæringsprosessene kolliderer med avslappingsresponsen (relaxation-response). (Harris, 1986) 

 

c)      Autogene trening

Autogen trening er utviklet i Tyskland på 30-tallet av J. Schultz. Treningen består av en rekke øvelser som er laget for å oppnå de to fysiske sensasjonene: varme og tyngde som beroliger det autonome nervesystemet. Egentlig er det en metode for autohypnose eller selv-hypnose. Oppmerksomheten er fokusert på sensasjonene man vil oppnå (varme og/eller tyngde). Ved regelmessig trening forsøker man å oppnå en dyp avspenning ved hjelp av konsentrasjon (Gjerset, 1992). 

Det er seks faser i treningen (se herunder) og man må mestre første fase før man kan begynne med neste.

1)      Tyngde

2)      Varme

3)      Hjerte frekvens

4)      Puste frekvens

5)      Varme i solar plexus

6)      Panne er kalt

Det tar langt tid (2 måneder – 1 år) før man kan mestre alle 6 fasene. Regelmessig daglig trening for noen minutter, tre til fire ganger om dagen er foreskrevet.

Etter å ha oppnådd alle seks faser kan man fortsette til det andre trinnet i treningen hvor man kombinerer autogen trening med visualisering. Man skal gjennom visualisering (tanker) framkalle bestemte psykiske reaksjoner (Gjerpset, 1992). Man lærer  selv-regulering av arousal og gjenerfarer tanker, følelsestilstanden som leder til optimale prestasjoner.
Gjennom treningen er det mulig å påvirke organer og organsystemer. Når man behersker teknikken kan man anvende de ønskede situasjonene. Når man allerede gjennom konsentrasjon kan innstille kroppen
  på ro har det en restituerende virkning på organer.

 

d)      Visualisering / imagery

Ved visualisering lærer man å forestille seg ferdigheter, handlinger eller situasjoner. Det forekommer i ulike former med ulike hensikter:

-         Mental trening: en systematisk og intensivt forstilling uten at man i virkeligheten skal utføre den. Man lærer eller beholder (motoriske) ferdigheter med denne formen for trening (Bakker og van Rossum, 1995).

-         Liksom visualisering. Man forestiller seg at en rår over bestemte atferdsegenskaper, for eksempel rå kraftig, granitt hard. Man kan styrke selvtilliten eller oppnå en ønskelig tilstand av arousal (Bakker og van Rossum, 1995) med denne formen for trening.

-         Man kan også bruke visualisering i form av, for eksempel redusering av angst for å mislykkes. Man lærer å få bort angsten og man kan øke motstanden mot stress (Bakker og van Rossum, 1995). Den formen av visualisering er nesten alltid i kombinasjon med avslapping.   

 

e)      Musikk

Å høre på musikk er også en god metode for avslapping. Man kan regulere stemningen av kroppen. Klassisk musikk for eksempel virker veldig beroligende. Viktig at utøverne finner hva slags musikk de liker slappe av til. Musikk bli også brukt for å få mer energi til konkurranse. Man må passe på at musikk ikke spilles for høyt, fordi det kan distrahere utøvere for å oppnå et optimalt nivå av arousal (Harris, 1986).  

 

f)       Biofeedback (tilbakekobling)

Biofeedback er en måte å beherske systemet på fører tilbake resultatene fra sine (i fortida oppnådde) prestasjoner mot systemet. Man kaller det også tilbakekobling. Man lærer å beherske bestemte kroppsfunksjoner gjennom  tilbakekoblingsmekanismer. Biofeedback trening påvirker en person ved at han kan innstille kroppsfunksjoner til hva han skal gjøre og at han kan beholde den under kontroll, gjennom vedvarende feedback (Klik, 1999).

 

g)      Neuroliguistiske programmering (NLP)

NLP er en kraftig metode som jobber med det menneskelige sinnet og kroppen. NLP er såpass effektiv, fordi man kombinerer flere områder. NLP forsker hvordan hjerne og nervesystemet fungerer (Neurologikk), hvordan man oppnå den i språket og kan påvirke den (Lingvistikk); og hvordan man med nye erfaringer og muligheter, via kroppen til sinnet kan overføre (psykologi). En av de mest overraskende og rørende aspekter av NLP er den dype respekten hvormed mennesket er taklet, og hvordan fra en dyp respekt, motstand mot forandringer endres til et ønske om å forandre seg. Fordi NLP snakker om sinnet, språket og kroppen kan man også gi en dyp kjennskap i kommunikasjonen mellom mennesker (Klik, 1999).

 

h)      ’Mind machines’ (Akoestisk - visuell stimulering maskiner) f.e. Stroboskoop

’Mind machines’ kaller man også bio-elektriske medisiner av framtida. Disse apparater aktiverer hjernebølger; dette skjer gjennom lys, lyd eller elektromagnetisme. Brukeren har en brille eller hodetelefon på seg med blinkende lys og lyder som tar personen inn i forskjellige tilstander av bevissthet. En person kan velge hvilket program han vil ha. Lysene og/eller lyder blir produsert i spesielle rekkefølger. Hjernen tar over rytmene fra stimulansen. Fenomenet kaller man ’entrainment’. Når Hjernen produserer alfa-, thèta- of deltabølger, er de avslappet; det er mulig å være bevist og alert ved disse hjernebølgebevegelse. I denne tilstanden produseres det endorfiner og neuropeptider. Disse kjemiske reaksjoner stimulerer i tur kreative tanker og kroppslig velvære. Man får et sunt stoffskiftet i hjerne som igjen har en sunn effekt på kroppen.

Diverse ’mind machines’ kan bli brukt til forskjellige formål, for eks. utviding av bevisstheten, integrering av venstre- og høyre hjernedelen, stressprevensjon, forbedring av minne, meditasjon, avslapping og motstridende søvnløshet. Dessuten kan man bruke metodene også mot depresjoner og migrene, eller for å aktiver immunsystemet. Til slutt er det også en mulighet til  få mer glede og kreativitet i det daglige livet og jobben (Klik, 1999).

 

i)        (Selv) Hypnose

Hypnose er en bevissthetstilstand (trance) hvor man bringer seg selv inn i med hjelp av bestemte teknikker (musikk, o.s.v.). I trance er man veldig sterkt rettet mot sin indre verden (kraftige konstentrasjon på egen oppleving), veldig følsom for innbilning (ord, bilder og tanker) og mindre følsom for innflytelse utenfra (Uneståhl, 1986). Høyre hjernedel er mer aktiv, og bringer assosiasjonstilstanden på et annen måte, først og fremst gjennom en intensiv bruk av bilder og symboler. Gjennom hypnose kan man påvirke de psykiske og fysiske funksjonere, også i områder som man ikke med vilje kan styre, som de funksjoner av det autonome nervesystemet, hormonal systemet og det naturlige immunsystemet.. All hypnose er selvhypnose, fordi det er du som går i hypnose. Fordelen av ledsagere er at den kan hjelpe til med å erfare intensive opplevelser ved å spørre de riktige spørsmålene. Man får da raskere resultater (Mulder, 1993).

 

j)        Restricted environmental stimulus therapy/floating

Det er en terapi hvor man ligger i en lydløs vanntank i mørket. Fordi sansene nesten ikke bli stimulert (ingen syn, hørsel, proprioseptiv, likevekt) bli erfaringen veldig heftig og intens.

 

k)     Systematisk Desensitization

Systematisk desensitization er en av de første av atferd terapiene som er brukt (Wolpe, 1990). Teknikken består av instruksjon til dyp muskel avslapping, konstruksjon av et angsthierarki, og trinnvis kobling mellom avslapping og visualiserte situasjoner hvor man har angst. Basisprinsippet bak teknikken er at avslapping ikke er å forene med angst.

Først lærer man en kort versjon av en avslappingsteknikk (progressiv avslapping i følge Jacobson, se oppe). Man lager en liste over situasjoner hvor man er engstelig og rangere de etter nivået av angst. Til slutt kombinerer man avslapping med situasjoner av angst. Man ligger i en avslappende holdning, øyende lukket  med subjektiv angst skalla på rund null (det betyr ingen arousal og man er helt avslappet). Den mest engstelige situasjonen som man kan tenke seg er på subjektive angst skalla hundre. Man må  på skala av hundre hele tiden kunne bestemme på hvilket nivå av angst man er også når nivået endrer seg. Da begynner terapeuten med å spørre om å visualisere noen scener. Når man har visualisert en scene beholder man den i tankene for 5 sekunder. Etter det spør terapeuten om hvilket nivå man er på i følge den subjektive angst skala og man må være avslappet i 20 sekunder før man visualisere sammen situasjon igjen. For andre gangen må man visualisere  situasjonen for 20 sekunder før man må slette den utenfor tankene igjen. Man går da gjennom hele angst hierarkiet. Når hvert trinn i hierarkiet er oppnådd med avslapping i visualisering og man må prøve å generalisere resultatene til reelle livssituasjoner (Wolpe, 1973). Den metoder er veldig bra for personer som har problemer med å konkurrere under mye stress og lider av angst for å mislykkes.

 

l)        Quieting refleks trening

Det er  et 8 trinns instruks program som inneholder deler av kognitiv terapi, autogen selv-sugesti og progressiv avslapping som er gitt ut på audio kassetter av C Stroebel (1974). Han har grunnlagt programmet på en refleks av avslapping som man optimaliserer gjennom klassiske kondisjonering av Pavlov.

 

Når det gjelder den siste metode herunder kunne jeg ikke finne noen litteratur på.

 

m)    Psyko-regulerende trening i følge Gissen.

 

Ofte går prestasjon ned som følge av for høyt arousal. Men som vist finnes det mange teknikker for å slappe av psykisk. Hvilken metode er best, avhenger av utøverens preferanser.

 

7)    komplementære restitusjonsmetoder

 

a)      Bach Blomst terapi

Denne terapien er bygget på ideer fra den engelske legen Edward Bach (1886- 1936). Han så sykdom som en disharmoni mellom sjel (det høyere egoet) og individualiteten. Når man har funnet feilen som ligger på bunnen av disharmonien, kan man kurere problemet ved å utvikle den motsatte dyden. Denne metoden er mer effektiv for å overvinne det onde en å motstride feilen. Bach-terapiene er da ikke målrettet mot kroppslige symptomer av sykdommen, men på de feil karakteregenskapene som er de virkelige grunnene av en lidelse.  Bach utviklet 38 legemidler laget av konsentrerte ekstrakter fra treer, blomster, planter og krydder, som spesifikt hjelper mot bestemte karakterstukturer, motstridende emosjoner eller negative stemninger (Santé, 1998; Klik, 1999).

 

b)      Homøopati

Homøopati kommer fra det greske Homoios (ensartig)) og pathos (lidelsen). Som metode for å kurere sykdom bruker man midler som, hos friske mennesker, framkaller sammenlignende sykdomssymptomer.  Grunnlegger av homøopatien som en systematisk metode er Dr. S.F.C. Hahneman (1755-1843). Legemidler er gitt  i form av fortynnet blomster- og planteekstrakter (dråpe og korn) (Santé, 1998; Klik, 1999)

 

c)      Farge terapi

Esogenetiske fargepunktur er en holistisk medisin, utviklet etter årevis forskning av dr. Peter Mandel. Esogenetisk fargepunktur jobber med helt smertefri farget lys, esogenetiske oljer og farge-klang kassetter. Erfaringer fra fargen og aromaterapi blir brukt på energipunkter og baner kjent fra akupunkturen. Gjennom energipunkter og baner går fargede lys til kroppscellene for å gi denne informasjon som er nødvendig for bedring av harmoni i og mellom cellene. Diagnosen er tatt med hjelp av en Kirlian-bilde. Tolkningen av bildet blir gjort med hjelp av en fra Dr. Mandelens utviklet topografi (Klik, 1999).

 

d)      Fythoterapi

Fytoterapi (phuton = plante) kaller man også kryddermedisin. Den omfatter både kraftig virkende vegetabilske midler som belladonna (forgiftede ulvmorrel) og digitalis (revebjelle), og svak virkende midler som kamille og peppermynte.  Kryddermedisin har i årtusener vært de viktigste behandlingsmetoder før mennesker. For omtrent 4800 år siden laget den kinesiske keiseren Sjen Noeng en bok med forskrifter og resepter for å lage legemidler utfra med 365 medisinkrydder. For tiden består kryddermedisin rund 3000 planter som har en medisinsk virkning. I praksis er antallet avgrenset til 200 medisinkrydder.

Fytoterapien må skilles fra homøopatien. Anvendelse av vegetariske legemidler vil i følge den homøopatiske oppfatningen være en fundamental annen terapi enn fytoterapien. Visst kjenner homøopatien en stor del preparater fra planteverden, men disse bli likevel ofte høy potentert. (Santé, 1998; Klik, 1999).

 

e)      Magnetfelt terapi

Helse, både fra kropp og sinn er avhengig av en magnetisk styrke som er en utrykning av affinitet fra atomer og molekyler. Sykdom betyr derfor mangel på magnetisk styrke. En magnetisør  har muligheten til å konsentrere magnetisme i seg selv gjennom å beherske åndedrett, styrke vilje og ved å ta opp magnetisme fra kosmoset i seg. Han kan gjennom fingertuppene, øynene, pust anvende hans magnetiske kraftpå utøveren og kurere den gjennom håndpålegging og/eller strykende bevegelser langs den fysiske kroppen (Klik, 1999).

 

f)       Lukt terapi (aromaterapi)

Allerede 2000 år før Kristus, viste kineseren at eteriske oljer fra bestemte planter hadde kraftige kurerende egenskaper. Fra Kina spredde denne kunnskapen seg til land som India, Persia og først og fremst Egypt. Medisin fra det gamle Egypt var for en stor del grunnlagt på bruket av aromatiske stoffer. Det er kjent, fordi i gravkjellerer fra faraoer traff man alltid tallrike flasker med aromatiske oljer. Eteriske oljer har samme egenskaper som planter og krydder hvorav de er laget, men mye kraftigere. Noen oljer er beroligende, mens andre virker oppmuntrende. Mange har en gunstig virkning på fordøyelse, mens en stor del hjelper på å rense blodet og er et utmerket middel ved urenset hud med kviser. Aromaterapien kan også betraktes som en viktig del av fytoterapien (Klik, 1999).        

 

g)      Edelstein terapi

Mennesker og edelsteiner har energifelter. All materie har livsenergi som kan frigjøres som strålingsenergi. Krystaller har energifelter som beveger seg hele tida. Energifeltene beveger seg noen ganger veldig langt fra sentrum i alle rettinger for å komme tilbake til sentrumet. Bevegelsesmønsteret er forskjellig for hver krystallgruppe. Energifeltene tilsvarer energifelter i våre organer. Med edelstein terapi prøver man å yte innflytelse på energihusholdningen fra kroppen. Hvilken stein for hvilken kraft, er for en del standard men også avhengig av personens karakter (Klik, 1999). 

 

h)      Applied kinesiologi

Det er læren om hvor man, ved hjelp av den, kan finne hvor i kroppen blokkader og/eller støy i energistrømmen befinner seg i og hvordan man kan oppheve den, med målet å føre kroppen i en god kondis og å beholde den (Klik, 1999).

 

i)        Aura / chakra terapi

Aura er et magnetisk felt som omringer all materi, levende ting. Dette feltet tjener som termisk beskyttelse. Her beholder man varme og dessuten har det en beskyttende funksjon for eks. vår fysiske kropp. Auraen kan utvide eller innskrenke, når vår omgivelse forandret seg gunstig eller ugunstig. Når dette feltet bli truet eller infiltrert, skal vårt instinkt varsle oss. Alle våre inntrykk og følelser bli overført via små elektriske impulser gjennom vårt nervesystem til hjernen, hvor disse bli omsatt i signaler og bilder, som deretter reagerer på en adekvat måte.

Man kan likevel også sanse på et annen måte, ved område av intuisjon, av romslig tanke eller kreativ tanke, inntrykkene som utgår ovenfor det fysiske nivået.

Aura-healing går ut fra at et menneske består av flere kropper. Kroppen som ikke er synlig og nær huden, bli kalt eteriske dobbel eterkroppen eller aura. Før all slags plager i den fysiske kroppen oppstår, er de i auraen allerede nærværende. En aura-medisiner skal behandle plager før at de yter seg i den fysiske kroppen.

Gjennom huden strømmer det energibaner, også kalt meridianer. I disse banene befinner det seg bestemte punkter hvor energi tårner seg opp. Disse energipunkter bli merket med sanskrit ordet chakra.

På forsiden av kroppen skjelner seg siv hoved chakraer. Hver av disse hoved chakraer har sin egen funksjon. Chakraer har påvirkning på vår psykiske og kroppslige likevekt. Ofte blir energien av bestemte chakraer dempet eller blokkert. Som følge av det kan man komme ut av balanse. Når chakraer fungerer bra, sørger de for at man kan leve energisk, jevnt og lykkelig.

Fra nederste chakra kan man lage følgende forskjell, hvormed først norske navn bli nevnt, etterpå sanskrit-navn og kjertel som er dens materielle motstykke og til slutt noe om funksjonen.

-         halebein-chakra (Muladhara chakra, bark av binyren) gir sammenheng, depresjon og mistro kan dette chakra blokkeres.

-         Kjønns-chakra eller sex-chakra (Svadhistana chakra, kjønnskjertel) gir oss basissikkerhet, men avmakt og angst kan forstyrre likevekt i dette chakra.

-         Navle-chakra (Manipura chakra, pancreas)danner vår ego og gir styrke. Forstyrring oppstår gjennom hemmede og uhemmet emosjoner.

-         Hjerte-chakra (Anahata chakra, brisselkjertel) gir kjærlighet for deg sjølv og andre. Blokkerte følelser og mangel av kjærlighet lukker hjerte-chakraet.

-         Hals-chakra (Vishudda chakra, skjoldbruskkjertel) står for viljeenergi og kommunikasjon. Skrike eller svelge for mye blokkerer halsen.

-         Panne-chakra (Ajna chakra, hypofyse) gir kjennskap og intuisjon. Alt for mye kontroll minker klar-synnet.

-         Isse-chakra (Sahasrara chakra, pijnappel) gir enhet og lykksalighet. Forvirring og dyp ensomhet hindrer innstrømningen av lysenergi. 

 

j)        Qi gong

Qi Gong er en over 3000 år gamle kinesisk helselære som består av bevegelses-, puste- og oppmerksomhets øvelser. Sammen med akupunktur og kryddermedisinier daner de bassisen i den kinesiske medisin. Det er mange forskjellige sorter Qi Gong. Meningen med Qi Gong er å gi mental ro, mer selvtillit og mer energi. Qi Gong er dessuten god trening for minnet og tankeevnen. I følge kinesiske tankemåte oppstår smerter i kroppen når energistømmen er forstyrret. Forstyrrelse er framkalt ved blokader i kroppen. Ved hjelp av Qi Gong blir Qi (energi)-strømmen aktivert og satt i balanse igjen. Herved spiller sinnet, konsentrasjonen en viktig rolle (Viva, 1999)

 

k)     Tai chi

Med Tai Chi Chuan gjør man en del bevegelser med hele kroppen. Man skal utføre bevegelser veldig langsomt og er ment for å styrke kroppen og samtidig forbedre den indre styrken. Muskler og ledd som er knytte skal avslappes. Når man er veldig konsentrert om bevegelser, slapper man av mentalt også. Dessuten får man ekstra energi (Viva, 1999).

 

l)        Yoga / Meditasjon

Yoga er en livsstil, et helhetlig system av øvelser for utvikling av kropp, sinn og sjel (Brosjyren om yoga, fra Trondheim yogasenter)

Yoga øvelser, også kalt Asanas, er rolige, behagelige strekk- og bøyingsøvelser kombinert med dyp pusting. Øvelsene avspenner musklene og styrker nervene og blodsirkulasjonen. Asanas masserer kroppens kjertler og styrker lymfesystemet. Dette gir økt følelsesmessig balanse – fysisk og mental harmoni.

Yoga øvelser stimulerer, i lokket med akupunktur, energipunkter langs energibanene i kroppen. Press og strekk på disse punktene balanserer og stimulerer kroppens kjertler og hjelper til å forebygge og kurere sykdom.

Yoga er ikke bare fysiske øvelser, men også meditasjon og indre øvelser. Meditasjon øker konsentrasjonen, styrker viljen og vil gjennom regelmessig praksis gi karakter, handlingsevne, fred, harmoni og lykke i livet.

 

m)    Geopati - sanering Jordstråler

Jordstråler er linjer eller en samling av linjer som kommer ut fra jorden. Jordstråler har å gjøre med den fysisk jordmagnetismen, og går over jorden i retningen nord - sør. Vannårene og jordstrålene er støysendere.

Vannårene er de underjordiske vannstrømmene. Strømmende vann er i seg selv ikke negativt, men de i vannet løyerlige stoffer har en negativ effekt på mennesket. Dessuten bremser vannårer den positive mikronbølgestråling fra jorden og gjennom friksjon fra vannet langs stein danner det seg elektromagnetiske felter. Hvor vidt slike stråler kan være skadelige er avhengig av hva slags stråle og dens intensitet. Også personlig motstand spiller en viktig rolle. Jordstråler kan skade mennesker, men er ikke farlig, fordi slike stråler ikke kan lage sykdom i seg selv og fordi mennesker tåler små doser stråling (Klik, 1999)

 

n)      Fokus sanering

I følge fokus sanering er sykdommen framkalt av såkalte støysendere. Det kan være en fylling i tann, gamle skader eller mandler. Det er for eksempel mulig at man har en akillesskade fordi man har tannproblemer. Man må da nøytralisere støysenderen. Ved å bedøve på bestemte plasser i kroppen kan man påvirke sykdommer gjennom nervesystemet (Santé, 1998).

 

o)       Alexanderteknikk.

Fredrick Mathias Alexander (1869-1955) var en skuespiller fra Tasmania. Han hadde som oppfatning at sykdom er nært relatert til måten menneske bruker kroppen. Alexanderprinsippet viser at det er bedre måter å nytte kroppen enn andre og at nytten påvirker funksjonene. Det viktigste målet av Alexanderteknikken er: lære å nytte kroppen effektivt. Ved ’god’ nytte bruker man bare de muskelene som man trenger for den bevegelse man utfører og bare i påkrevd måte. Det finnes ingen unødvendige muskelspenninger og det er eleganse, komfort og effektivitet både i bevegelse og i hvile. Alexanderteknikken er i prinsipp en disiplin som viser hvordan man må bevege seg, men inneholder også bevegelse og verbal rettledning. Herved legger man vekt på måten man bruker kroppen til å sitte og stå. Ved å eliminere feil bruk av kroppen, kan mange plager bli kurert (Santé, 1998; Klik, 1999)         

 

p)      Fotrefleks massasje

Fotrefleks massasje er en metode hvor man stimulerer reflekser i føttene til å få en reaksjon i deler av kroppen som er tilknyttet til den i foten. Man kan, gjennom trykk med fingeren på reflekspunker, oppnå avslapping, stimulere alle organer, og få bort lidelser og klager (Kunz, B., 1997; Hannemann, H., 1985). Fotrefleks massasje kan stimulere hele kroppen og forbedre gjenopprettelse av likevektstilstandene i alle kroppens funksjoner (Kunz, B. 1997).

 

q)      Haptonomi

Haptonomi (hapsis = følelse og nomos = lov/regel) er en på psykologien grunnet form av kroppsarbeid. Haptonomien er en moderne utvikling innenfor menneskevitenskapen og er en konkret vitenskap som er grunnlagt på karakterende og soleklare menneskelige møte- og kontaktmuligheter. Haptonomien oppstod på grunnlag av erfaring ved at affektiv rørelse hadde groende virkning. En affektiv rørelse har et treffende vesen. Altså ingenting må. Man møter andre på grunn av sin taktile sans. Hva betyr det at man hele tiden hører på alle signaler og står åpen for å føle og erfare hva på dette øyeblikk passer innenfor dette treff. Oppmerksomheten for hva man føler og erfarer gir skritt for skritt en økning i bevisstheten av hvem man er, din ’værestyrke’. Din ’værestyrke’ som fra den ene siden står for alle muligheter som man har i seg, men kan på den andre måten også være begrensningen innenfor de angitte muligheter. En fullstendig respektert ’værestyrke’ gir basistrygghet og sjølvtillit (Santé, 1998).

 

r)       Bio-energetika

Det er en form for energiske kroppsverk, hvorved språket av kroppen bli brukt som hjelpe for å løse problemer i sinnet. Gjennom øvelser – åndedrag, lyd og bevegelse bli det kontakt med spenninger i kroppen, hvor denne kan bli erfart og derfor kan forandres. Alexander Lowen er grunnlegger av bio-energetika, som er basert på arbeidet av Wilhelm Reich. Lowen fant ut at fysisk aktivitet ikke bare leder til fysisk helse, men at det også har effekt på psykisk helse. Han sier følgende om denne teknikken: ”Det er en terapeutisk teknikk for å hjelpe personer med å komme tilbake til kroppen og for å nyte så mye som mulig av livet i kroppen. Noen ganger hjelper det å gjøre en bio-energetika øvelse for å få personen mer i kontakt med sin energi” (Klik, 1999).

 

s)      Makrobiotikk

Makrobiotikk (macros = stor, bios = liv) er ’kunsten av et sunt, lykkelig og langt liv’. Denne ernæringslæren er utviklet på begynnelsen av 19-hundretallet av Japaneren Nyoiti Sakurazawa, i vesten bedre skjent som George Ohsawa. Makrobiotikken er en praktisk anvendelse av filosofien fra Østen, av Yin og Yang. Ohsawa gir oss 5 hovedregler for et sunt og praktfullt liv:

-         ikke tilsett sukker i ernæringen.

-         ikke spis kjøtt.

-         spis mye full korn.

-         spis lite annet ernæring.

-         drikk så lite som mulig.

(Klik, 1999).

 

Dette er også metoder som det er mulig å bruke for å restituere raskest mulig. På grunn av at jeg ikke funnet utfyllende informasjon angående disse metoder kan de ikke beskrives.

 

t)       Oksygen terapi i følge Von Ardenne.

u)      Ozon terapi

v)      Celle terapi i følge Niehans

w)    Serum terapi i følge Bogomoletz / Wiedemann

x)      Cytoplasmatiske terapi i følge Theuer.

y)      Vev terapi i følge Filatov

z)       Bio-elektriske terapi (biocom, pyrahealth)

aa)   Egen blod terapi

 

Jeg håper at du har fått litt informasjon om hvilke metoder og terapier som kan benyttes når man finner det nodvendig. Det er trolig flere metoder enn man kanskje trodde. Mange terapier er ikke basert på noen vitenskapelig bevis men har likevel en god virkning. Det finnes flere metoder og terapier som er ikke beskrevet her, men jeg håper at man har fått bra og fullstendig oversikt over de forskjellige restitusjonsmetoder og terapier som finnes.

 

Lykke til med å restitusjonen.

 

Roland

 


 Tilbake


Referanser

 

Andzel, W.D. and Busutill, C. (1982). Metabolic and physiological responses of college female to prior exercise, varied rest intervals and a strenouos endurance task. Journal of Sports Medicine, 22, 113-119.

Åstrand, P.O. and Rodahl, K. (1986). A textbook of work physiology. Third edition. Singapore: McGraw Hill

Bakker, F. C., van Rossum, J.H.A. Curcushandleiding sportpsychologie II. Faculteit der Bewegingeswetenschappen, Vakgroep Psychologie.

Chalbinska-Moneta, J. and Hänninen, O. (1989). Effect of active warming-up on thermoregulatory, circulatory, and metabolic responses to incremental exercise in enduranse-trained athletes. International Journal of Sports Medicine, 10, 25-29.

Colorado Altitude Training (1999). http://www.altitudetraining.com/about_dutch.htm.

Ferry, B., Fredon, J.P., Vanneuville, G., Poumarat, G. (1995) Electrostimulation and force production. In  Biomechanics in sports XII.; Barabas, A.,Fabian, G. pp 73-74. International Society of Biomechanics in sports, Budapest.

Fox, E.L. and Mattews, D.K. (1987). Fysiologie van lichamelijke opvoeding en sport. Translated by de Bruijne, J. and Kemper, H.C.G. Translated from The physiologicaal basis of physical education and athletics. 3rd ed. Phyladelphia: Saunders College, 1981.

Fysiologi Kompendium (1994) ALO.

Gjerset, A. (1992). Idrettens treningslære. Universitetsforlaget, Oslo.

Gutin, B., Wilkerson, J.E. Horvath, S.M. & Rochelle, R.D. (1981). Physiological response to endurence work as a function of prior exercise. International Journal of Sports Medicine, 2, 87-91.

Hannemann, H. (1985). Voet reflextherapie: zelf- en partnerbehandeling. Strengeholt, Naarden.

Harris, D. V. (1986).  Relaxation and energizing techniques for regulation of arousal.. in Williams, J.M. (Ed.) Applied sport psychology. Palo Alto: Mayfield Publ. Comp. kapitel 13, 185-208

Informasjonsbrosjyren om Yoga, Trondheim Yogasenter (1999).

Klik, natuurlijke geneeswijzen en spiriualisateit. (1999). http://www.klik.nl.

Koerhuis, C. (1999). Warming up: de effecten op prestaties en blessurepreventie. Hovedfagoppgave. Vrije Universiteit Amsterdam. 1-36

Kunz, K., Kunz, B. (1997). Complete voetreflexologie. 6. Trykk; Uigeverij Ankh-Hermes bv, Deventer.

Matvejew, L.P. Periodiserung des sportslichen trainings, Bartels & Wernitz, Berlin 1975.

Mulder, M. (1993). Zelfhypnose als hulpmiddel bij lichamelijke en psychische klachten, Abcoude.

Nederlands genootschap voor acupunctuur (1999). http://ngva.com/links.html.

Nederlandse Sauna Vereniging (1999) http://www.ubs.nl/thermen/nsv.html#stoombad.

Santé (1998). Oktober, 34-38.

Shellock, F.G. and Prentice, W.E. (1985). Warming-up and stretching for improved physical performance and prevention of sports-related injuries. Sports Medicine, 2, 267-278.

Stroebel, C.F. (1989). Quieting reflex (QR): A conditioned reflex for optimizing applied psychphysiology, biofeedback and self-regulation therapies. In Biofeedback: priniples and practice for clinicans. Basmajian, J.V. (Ed.) Baltimore, Md. Chapter 23, 265-271.

Tschiene

Uneståhl, L. (1986) Self-Hypnose. in Williams, J.M. (Ed.) Applied sport psychology. Palo Alto: Mayfield Publ. Comp. kapitel 18, 285-300.

Wolpe, J. (1990) The practice of behavior therapy. Fourth edition. Pergamon Press, New York.

Wolpe, J., Brady, J.P., Serber, M., Agras, W.S.,Liberman, R.P. (1973) The current status of systematic densitization. Am J Psychiatry, 130, 961-965.