Restitusjonsmetoder Av Roland Tillaar
Når man trener trenger man å være god til restitusjon. Restitusjon kan skje ved hvile, men det er ikke alltid det beste alternativet. Bruk av hvile som restitusjon kan rett og slett ta for lang tid, og derfor er det utviklet andre restitusjonsmetoder. Denne artikkelen beskriver noen av de forskjellige restitusjonsmetoder som finnes i praksis.
Man kan dele disse restitusjonsmetodene inn i ulike områder. Her følger en beskrivelse av de forskjellige områder og metoder.
Restitusjonsmetoder
1) Trenings-tekniske
2) Fysiske
3) Paramediske
4) Mediske
5) Ernæring
6) Psykiske
7) Komplementære
1) Trenings-tekniske restitusjonsmetoder
a) Planlegging
I friidrett, som i alle idrettsgrener, er planlegging veldig viktig. Utøvere kan ikke løpe, hoppe og kaste maksimalt hele året rundt. Derfor har forskjellige planleggingsmodeller blitt utviklet. En av de mest kjente modellene er periodiseringsmodellen av
Matwejew (se figur 1.)
Figur 1. Årsplan i følge Matwejew (1975).
Reaksjoner på denne modellene er fra Worobjev, Jermakow (1972), se figur 2., Tschiene (1977) figur 3., og Werchoshanskij (1985).
Figur 2. Årsplan i følge Worobjev og Jermakow (1972).
1- Korte treningsperioder
2- Frekvent veksling av belastning / hvile
3- Trinnvis belastning
Figur 3. Årsplan i følge Tschiene (1977).
Alle disse forskjellige modellene er årsmodeller som er skissert med en underfordeling i forberedelsesperioder og konkurranseperioder. Kreer og Popov (1976) har prøvd å utarbeide modellen av Tschiene til en modell som planlegger i perioder av 14 dager (se figur 4).
Figur 4. Årsplan i følge Kreer og Popov (1976).
Denne modellen regner med restitusjon fra dag til dag. De andre modellene er mer globale og viser intensitet og varighet over større perioder.
b) Oppbygging av treningsøkt.
I tillegg til å planlegge treningsåret, er det viktig at man bygger opp treningsøkten på riktig måte. Man bør gå fra lav intensitet til høy intensitet og tilbake (se figur 5).
figur 5. Modell av oppbygning av intensitet i treningen.
Hvis man ikke er varm nok, så presterer man dårligere (Koerhuis, 1999). Oppvarmingen sørger før at kroppen forberedes og er innstilt på hva man skal gjøre i hoveddelen av treningen eller konkurransen. Positive effekter av oppvarming er:
- Hjertefrekvens og slagvolum øker.
- Kropps- og muskeltemperatur øker.
Disse økninger har følgende positive virkninger:
-
Oksygenopptaket er høyere
på begynnelsen av belastningen etter oppvarmingen (Åstrand &
Rodahl, 1986).
-
Diffusjonen går lettere
(oksygen, næringsstoffer, væske). Blant annet går overføringen
av oksygen og næringsstoffer fra blodet til muskelcellene lettere ved
økt kroppstemperatur (Shellock & Prentice, 1985; Gjerset, 1992).
-
Oksygen avgis lettere fra
hemoglobinet og myoglobinet (Andzel & Busuttil, 1982).
-
Metabole prosesser og kjemiske
reaksjoner (enzymaktiviteten økes) går raskere (Åstrand &
Rodahl, 1986; Shellock & Prentice, 1985; Gjerset, 1992).
-
Intern viskositet og motstand
for blod og vevvæske minker (Shellock & Prentice, 1985).
-
Den viskøse motstanden
i muskler, bindevev, sener og ledd reduseres. Den indre motstanden (gnidningsmotstanden)
i bevegelsesapparatet blir derved mindre, med resultatet at de mekaniske prosessene
går lettere (Gjerset, 1992).
-
Økning av stimulering
av nervereseptorer og transport av nerveimpulser over aksoner (Shellock &
Prentice, 1985).
-
Laktat konsentrasjonen
i blodet er lavere i begynnelse av belastningen (Chalbinska-Moneta & Hänninen,
1989).
-
Koordinasjon av bevegelser
blir bedre (Gjerset, 1992).
Intensiteten av oppvarmingen kan imidlertid
også være for høy slik at prestasjonsevne reduseres (Gutin
o. a., 1981). Hva slags oppvarming som er best, er avhengig av ulike faktorer,
som for eksempel hvilken fysisk aktivitet man skal gjøre etterpå
(kort, eksplosiv eller langvarig), utetemperatur, treningsbakgrunn til utøverne,
etc..
c)
Prevensjon mot skade, nedkjøring
(cooling down).
For restitusjon og prevensjon mot skade
er det veldig viktig å utføre nedkjøring på slutten
av treningen. Mange utøver glemmer at de må ta nedkjøring.
De avslutter for eksempel rett etter et intensivt løpsprogram med å
ta på seg klær og kjører hjem for å dusje. Resultatet
er at kroppen fremdeles tror at man er i full aktivitet, uten at den får
muligheten til å få bort avfallsstoffer. Hvis man jogger ned etter
en aktivitet sørger muskelpumpen for at det ikke bli opphopning av blod
i leddene. Videre avtar laktatnivået raskere med en rolig belastning sammenliknet
med hvile. Man restitueres raskere av trøtthet (Fox & Mathews, 1987).
Hva slags nedkjøring man bør utføre, er avhengig av aktiviteten
før, utetemperatur, o.s.v., men det er best å gjøre de samme
øvelser som i oppvarmingen men i motsatt rekkefølge (se figur
5). Nedkjøring kan i tillegg være bra for psyken (Gjerset, 1992).
Hvis
man driver med toppidrett, trener man mye. Da trengs det flere restitusjonsmetoder
å velge mellom for å kunne restituere seg raskest mulig. Et eksempel
er de som benevnes som fysiske restitusjonsmetoder.
2) Fysiske
restitusjonsmetoder
a)
Lysterapi
Med lysterapi forstår
man:
1)
Behandling
med ultrafiolett som
brukes ved dårlig hælende sårer, betennelser og hårsår
reaksjoner av huden.
2)
Behandling
med infrarødt lys som varmeterapi.
3)
Bruk av laserterapi.
b)
Laserterapi
Laserterapi er en relativt
ny form som sammen med ultralydterapi har mange anvendelsesområder. Ved
sinnsrørsler av huden virker laser bra. Videre kan man bruke laser ved
post traumatiske og post inngrepsplager, degenererende ledd-, sene og muskel
bevegelser og slimbørs betennelse.
c)
Varmeterapi
Varme terapi består stort sett av bruk av pakninger med parafin eller is for å bekjempe smerteplager, forstyrrelse av sirkulasjon (varme), hypertoni (varme), betennelse (kalde) og overfylling (kalde). De mest kjente er ispakningene som benyttes ved akutte skader og varme pakningen ved muskelkramper.
d)
Sauna
De fleste her i Norge kjenner sauna eller
badstua veldig godt. Her er en kort oversikt over hvilke reaksjonene kroppen
gir etter bruk av sauna og hvorfor det er bra å bruke dette som restitusjonsmetode
i idrett.
I oppvarmingsfase:
-
å avslappe musklene
og psyken
-
å svette, frakte
vekk skadelige stoffer
-
normalisering av blodtrykk
-
økning av kroppstemperatur
I avkjølingsfase:
-
gjenopprette oksygeninholdet
i blodet.
-
gymnastikk for hudporene
og kapilærene
-
normalisering av kroppstemperatur
-
psykisk effekt av forfriske
Total virkningene:
-
rengjøre huden,
stimulere til cellefornying
-
trening av hjertemuskelen
gjennom tilpasset blodsirkulasjon
-
økt av motstand
mot infeksjoner
-
allmen følelse av
velvære
Etter regelmessig bruk av sauna har man
funnet følgende resultater:
-
10-15 slag lavere pulsfrekvens
-
raskere gjenopprettelse
av pulsfrekvens
-
vagotoni
-
blodtrykket går ned,
men ikke langvarig. Det øker igjen når man slutter.
De nevnte resultatene (Fysiologi kompendium,
ALO 1994) illustrerer f. eks. at å ta badstu er en veldig bra restitusjonsmetode.
Men man bør ikke ta en sauna rett etter en hard trening hvor hjertefrekvens
har vært på mer enn 180 slag per minutt. Hjertefrekvens må
minke til under 100 slag per minutt før man kan ta en sauna ellers kan
hjertet få for høy frekvens.
Ut i fra egen erfaring har jeg sett at
mange utøvere ikke avkjøler seg etter badstua ved å ta en
kald dusj men tar heller en varm dusj rett etterpå. Når man gjør
dette, får man bare halvparten av virkningen av en sauna og kroppstemperaturen
senkes ikke og kan resultere i hodepine og
svimmelhet.
e) Tyrkisk dampbad
Dampbader kommer fra det romerske Caladriumet
eller det fuktige og varme rommet i en muslimsk Hammam. En dampbad består
av et rom som er fylt med en tykk tåke med en temperatur rundt 50 grader,
i motsetning til en sauna som har tørr luft og høyere temperatur
(80-110 grader). Dampbadet har en mild behagelig utvirkning, spesielt på
luftveier som gjennom den varme strømmen blir »løsnet».
En mild varme stimulering brer seg over hele kroppen. Denne varmen føles
helt annerledes enn i en sauna, fordi den varme overdrakten i en sauna finner
sted gjennom infrarøde stråling. I et dampbad skjer det gjennom
utslipp av kondens vann. Akkurat som i en sauna sørger dampbadet for
oppvarming av kroppen. Etter et opphold på et kvarter i dampbadet viser
det seg at kroppstemperaturen er det samme som etter et kvarters opphold i en
sauna mens temperaturen i en sauna er rund 50 grader høyere enn i et
dampbad. Forklaringen på dette fakta er at i en sauna fordampningen av
svette på huden finner sted, og gjør huden avkjølet. Fordamping
av svette i dampbad er ikke mulig, fordi luftfuktigheten er for høy.
Ved et opphold i et dampbad er oppvarming av kroppen til over de normale 37
grader i likhet med sauna, og derfor må dampbadet bli avvekslet med avkjølinger
og hvileperioder (Nedelandse Sauna Vereniging, 1999).
f)
Hydroterapi
Hydroterapi (hydro = vann) er en av naturmedisin
terapiene. Behandlinger med vann var allerede systematisk anvendt av Hippocrates
(460-370 før Kr.) og Galenus (130-201 etter Kr.). Disse klassiske leger
hevdet at et kaldt bad var nødvendig for å beholde en god helse.
En av de ’moderne’ hydroterapeuter var
prest Sebastian Kneipp (1821-1897). Han byttet fra et kirkelig yrke til legepraksis
da han var 28 år, og fikk en alvorlig lungeblødning. Han ble frisk
gjennom regelmessig bad i det kalde Donau vannet. Han utviklet Kneipp metoden,
som ettervert ble klassisk i hydroterapi og kursteder. Blant annet de følgende
behandlingsmetoder blir brukt:
Gnidningbehandling, oppvaskningen, pakninger
(våt), viklinger, kompressorer, parafinnepakninger og bader, vatninger,
dusjer, vannstråle behandling, undervann gymnastikk, fot- og armbader,
sauna (Klik, 1999).
g)
Undervannstrålebehandling.
Undervannstrålebehandling kan være
en del av hydro terapi. Ved behandlingen er en veldig kraftig vannstråle
under vannet rettet mot ryggen, rumpa, armer eller bein. Gjennom strålen
bli huden, blodsirkulasjonen og muskelene stimulert. Man må holde seg
fast ellers flyter man bort fra strålen.
h)
Vibromassage
Skal behandles som en egen metode i en
annen artikkel.
i)
Elektrostimulasjon
Lav frekvent elektroterapi
blir særlig brukt for stimulering av muskler, forbedring av sirkulasjonssvikt
og iontoforese. Det siste er å skyte inn forskjellige stoffer gjennom
huden ved hjelp av elektrostimulasjon, ultralyd, laser, og andre metoder for
å forbedre leging av sårene. Middel frekvent elektroterapi bli brukt
for behandling av sirkulasjonssvikt, smerteklager, adhaesis i muskulatur, sener
og kapsler, hypertonier, nerve-, slimbørs-, og senebetennelser og post
traumatiske plager og (Hydrops).
Elektroterapi kan også
bli brukt for å øke maksimal styrke (Ferri o.a., 1995)
j) Ultralyd
Ultralydterapi har en veldig allsidig anvendelse,
hvor man bruker kjevlinger med en frekvens over 20.000 Hz. Disse høyfrekvente
lydbølger kan ikke beveger seg i luften, derfor trenger man en vannholdig
mellomvæske (gel). Virkningen er grunnlagt ved stimulering av den lokale
sirkulasjon og starter opp stoffskiftet i de forskjellige vev. Bieffekten av
ultralyd kan være at det oppstår en forstyrrelse av cellesammenhengen.
Utstyret er i midlertidig sikret, slik at en dose som kan gi disse symptomer
ikke kan bli oppnådd.
k)
Magnet(felt) terapi
Magnetfeltterapi bruker elektromagnetiske bølger. Strøm strømmer gjennom en fører som framkaller en magnetisk felt, som blir brukt som terapi. Lesjoner, forstuvninger, artroser, seneplager og forstivelser synes ha bra efekt ved magnetfeltbehandling.
En hel annen type magnetfelterapi er beskrevet under e) av komplementære metoder.
l)
Hyperbare trykkrom (høyde
huset)
Hyperbare trykkrom er et rom hvor man kan
simulere forholdene i store høyder (Trykk). De fysiske effektene av å
leve i høyden (bruk av høydehuset) er allerede dokumentert. Fysiologiske
tilpasninger til store høyder er å skylde på minskning i
partiell oksygentrykk. Disse effekter er:
-
Økt totalt blodvolum
-
Økt i mengde rød
blodceller.
-
Økt VO2
max.
-
Økt hematokritt.
-
Økt mengde kapilærer
som øker oksygenforsyningen i muskelene.
-
Økt volumen av mitokondriene
(energicentraler av celler).
-
Økt lungeskap (effektivt
utbytte av gasser).
Til sammen fører disse endringer til en stigning i blodets oksygentransportsevne til 150 %. Også kroppens mulighet til å bruke transportert oksygen øker. Det er en tydelig forskjell i kroppens evne til å prestere på havnivå og i høyden. Resultatet er en forbedring av atletiske prestasjoner (Colorado altitude training, 1999).
Levine & Stey-Gundersen (1997) har
funnet at utøvere presterte best når de levde og sov på store
høyder og trente på havnivå. I dette studiet med 39 elite
langdistanse løperer viste at den gruppe utøvere somt trente på
havnivå og levde i høyden hadde en stor forbedring av prestasjon
sammenliknet med de andre to gruppene som trente og levde i høyden og
de som trente i høyden og levde på havnivå som ikke oppnådde
prestasjonsforbedring.
Trening på et lavt nivå over
havet er bestemt best før treningen. I store høyder er ikke blodet
full mettet med oksygen. Blodet til en utøver er 97-98% mettet ved havnivå,
og er bare 78% mettet på 4300m høyde. Som en følge kan en
utøvere ikke trene så hard i høyden som på havnivå.
Syklister fra det Amerikanske olympiske sykkelteam fastslår at de, på
deres høydetreningsleir, presterte bedre når de syklet på
en ergometersykkel med en oksygenmaske på seg hvor de etterliknet situasjonen
på havnivå. En syklist som oppnådde 400 Watt i høyden
kunne klare 480 Watt på havnivå med sammen utmattelsesnivå
(Colorado Altitude training, 1999). Det er også vist at egen produksjon
av erythropoiëtine drastisk øker med høyde: 30% økning
på 1800m høyde over havnivå til 300% økning på
4400m høyde.
Netto fysisk effekt av å leve i høyden
og trene i lavlandet er at oksygenkapasiteten til blodet øker. Derfor
kan kroppen prestere bedre (springe, sykle, svømme…. rasker) med sammen
puls og utmattelsesgrad. Med andre ord kan kroppen prestere på sammen
nivå med lavere hjertefrekvens og mindre utmattelse. Utøvere kan
springe lenger i æroob tilstand og jobbe hardere uten å gå
anaerobt. Dette vil resultere i høyere prestasjonsnivå (Colorado
Altitude Training, 1999).
m) Negative ioner
3) Paramediske restitusjonsmetoder
a)
Kiropraktikk
Det er en type av manuell terapi. Graden
til ryggraden er veldig viktig i følge kiropraktikkerer. Avvik i ryggraden
er nesten altid grunnlag til de fleste sinnsbevegelser Kiropraktoren prøver
gjennom noen bestemte tak å gjenopprette leddfunksjonene. Ikke bare de
bevegelige deler av kroppen, men også nervene skal bli behandlet (Santé, 1998).
b)
Akupunktur
Akupunktur (acus
= nål, pungere = stikke) er i kina en opphevet (± 1000 før
K) terapi, hvor man ved hjelp av nåler på spesielle punkter i energibaner
i huden, gjenoppretter likevekten i energihusholdningen av kroppen (Klik, 1999).
c)
Shiatsu / Akupresser
Shiatsu
(shi = finger, atsu = trykk) kalles også trykkpunkt massasje
Denne metoder er bygget på de sammen prinsippene som akupunktur. Ved langsomme,
men kraftige trykk fra tomlene, albuene eller knærne på energibaner
(som står i forbindelse med organer), bli organene og allmenn tilstand
påvirket (Klik, 1999).
d)
Auricoterapi
Aurico terapi (auricula = øre) er
en behandlingsmetoden som man også kaller øreakupunktur. Dette
er ikke helt riktig, da øreakupunktur er et delområde av auriculoterapien.
Prinsippet om øreakupunktur finner man allerede før årstellingen
i kinesiske, persiske og egyptiske skrifter. Stimulering av bestemte punkter
på øremuslingen skulle ha en antikonseptiv effekt. Hippocrates
gjenopprettet oppmerksomheten på den terapeutiske verdi av øret.
Han behandle med suksess pasienter med impotens og neuralgien gjennom lokal
oppvarming og stimulering av det utvendige øret (Klik, 1999)
e)
Tøyning / PNF metoder
I forrige artikkelen er de synspunktene
rund tøyning beskrevet.
f)
Massasje
Massasje er målrettede håndgrep
på kroppen med et preventivt eller kurativt mål. Massasje tas på
de bløte delene av kroppen som hud, muskel, sene, leddkapsel og leddbånd.
Gjennom massasje blir sirkulasjon, og lymfer, ved for eksempel hypertonier,
demninger og ødem stimulert, og normaliserer høy og for lav for
spenning, og arrvev mobiliseres. Metoden synes å fungere bra ved senebetennelser,
post traumatiske og plager etter operasjon, overbelastning, revmatiske og degenererende
sinnsbevegelser og stress. Synlige reaksjoner ved massasje er framferdsel av
total avslapping.
Ved siden av avslappende håndgrep
finnes også trykkpunktmassasje. Trykkpunktmassasje blir brukt på
steder i muskelvevet som er følsom for trykk. Massasje gir smertedempninger
og dyp avslapping. På vev som har dårlig blodsirkulasjon, som sener
og leddbånd bli friksjoner anvendt for å mobilisere og dempe smerte.
Hudteknikker kan løsne forklebinger
av huden og underhudens bindevev, for eksempel ved gamle arrvev. Slik at bevegelseshemninger
bli mindre.
g) Fysioterapi
Fysioterapi er en terapi som
anvender fysiske stimuleringer for å unngå hemninger i holdnings-
og bevegelsesapparat
eller forbedre de. Disse fysiske stimuleringer er varme, kalde, lys, trykk og
bevegelse. De fysiske stimuleringer bli framkallet ved massasje, øvingsterapi
og fysioteknikk, økt sirkulasjon, ødemresorpsjon , forminsking
av smerter og stimulering av muskelvev vil resultere i normalisering av sviktende
bevegelser eller unnværelse av skader. En fysioterapibehandling er en
kombinasjon øvingsterapi og massasje eller øvingsterapi med en
annen fysisk stimulering som er beskrevet i delen om fysiske restitusjonsmetoder.
h)
Øvingsterapi
Øvingsterapi er en terapi
som går ut fra målrettet utførelse eller utførelse
av bevegelser på kroppen med en preventivt og kurativt resultat. Ved sinnsbevegelser
som traumatiske bevegelseshemninger, betennelse av kapsel, leddgikt plager,
atrofier, meniscus plager og andre årsaker av fravikende bevegelsesmønstre
er øvingsterapi mulig. Ved nevrologiske sinnsbevegelser som hernia, paresen,
og paralyse. Plager
etter en operasjon reagerer br på (preventive) behandling med øvingsterapi.
Målet er forbedring av muskelstyrke, utholdenhet, koordinasjon og mobilitet og stimulering til å
sette seg i gang igjen. I øvingsterapien skiller man fra aktive og passiv
belastende og ubelastende øvinger. Passive øvinger bli bare gjort
når man selv ikke aktivt kan utføre bevegelse. Aktiv øvingsterapi
er altid å preferere, fordi hele bevegelsessyklusen blir øvet.
Et øvelsesprogram kan være, for eksempel for en som har hat inngrep
på kneet. Man begynner med å øve å bøye og strekke
kneet uten belasting når man sitter og bygger det ut med små vekter
på foten til å bøye og strekke kneet med full vekt av kroppen
på knær (eventuelt med ekstra vekt på kroppen).
i)
Manuell terapi
Manuell terapi er en terapi på bevegelsesapparatet,
som er siktet på å oppheve funksjonshemninger.
Både ved anamnese og behandling bli hele bevegelsesapparatet
undersøkt. Behandlingen har til hensikt å få tilbake bevegelsesmulighetene
i de respektive ledd. Man gjør det gjennom å styr bevegelser av
lemmer eller ryggsøyle i tre dimensjoner. I manuell terapien hersker
forskjellige tanker om den optimale funksjonsbedring. Den ene hovedstrømningen
har som tanke å bevege leddet innenfor bevegelsesgrensene til leddet og
bare styre bevegelser. Den andre retningen øker bevegelsesomfanget gjennom
manipulasjon forbi bevegelsesgrenser, som resulterer i en knekkende lyd. Begge
behandlingsmetoder har som egenskap at de leder til raske resultater. Behandlingen
er rimelig kort (seks til ni ganger) med pauser mellom behandlingene av 1 til
4 uker.
j)
Ceasar terapi / Mensendieck
terapi
Ceasar terapi og Mensendieck blir daglige
bevegelser av pasienter analysert. Feil bevegelser kan påvirke kroppen
på en slik måte at det utvikler seg misdannelser. Man øver
foran et speil og får tilbakemelding fra en terapeut. De to terapier virker
veldig bra for mennesker med knyttede muskler og / eller feil holdning (Santé,
1998).
4) Medisinske restitusjonsmetoder
Medisinske restitusjonsmetoder er trolig
beste kjent. Mye av de farmaceutiske midler som kan hjelpe på restitusjon
er ikke lovlig (doping) og skal derfor ikke behandles her (for eksempel, anabole
steroider).
5) Ernæring
For å restituere raskest mulig er
det viktig å ha et godt kosthold. Det er forskjellige ernæringsmidler
som hjelper og er nødvendige for rask restitusjon. Herunder følger
en liste som har innflytelse på prosessene. Det er bare en oppsummering.
I en sener artikkel skal ernæring og prestasjonsforbedring gjennom ernæring
tas opp.
a)
Adaptogene
b)
Karbohydrater
c)
Proteiner
d)
Vann
e)
Vitaminner
f) Mineraler
g)
Essensielle fettsyrer
6) psykiske restitusjonsmetoder
For å oppnå maksimal prestasjon
er det et nødvendig at man mentalt er bra trent. Konsentrasjon og kontroll
er veldig viktig. Menneske kan kontrollerer mer enn man ofte tror, til og med autonome funksjoner
som for eksempel hjertefrekvens. Problemet er hvordan man kan kommunisere synet
med kroppen slik at man oppnår det ideelle av arousal (arousal er et nivå
av snarsint) og dermed kan levere en topp prestasjon. Her er det viktig at man
må være i perfekte balanse mellom arousal og avslapping. For eksempel
når man har et for høyt nivå av arousal kan muskelen spenne
seg for mye og koordinasjonen til en god prestasjon blir ødelagt. Derfor
er det viktig at man kan slappe av i musklene hvis man trenger det (i, for eksempel
en VM finale i høyde). Det å lære seg å slappe av øker
følelsen av avspenning i muskelen og effektiviteten. Det er forskjellige
teknikker som man kan bruke for å trene dette og man kan dele de inn i
to hovedgrupper. Det er fra muskel til minne, hvor man jobber med muskelen for
å av slappe i minne. Og fra minne til muskelen, hvor man gjennom tankene
avslapper musklene.
1) Muskel – minne.
a)
Pusteteknikker
Det er forskjellige typer pusteteknikker
beskrevet ved Harris (1986) for å oppnå avspent tilstand.
-
komplett pust: Man fyller
lunger rolig med oksygen, fra bunnen (magen ut – diafragma går ned) til
toppen av lungene (bryst ut og skulderne opp) , beholde pusten noen sekunder
og puste ut fra toppen (avslappe skulderne og bryst) av lungene til bunnen (spenne
magen muskelene for å få den siste luften ut av lungene).
-
rytmisk pust: Utøvere
puste inn 4
tall, holde puste i 4 tall, puste ut i 4 tall og ha en pause på 4 tall
før de begynner igjen. Man kan bytte rytme av pusten med å bytte
tall.
-
konsentrasjons pust: Utøverne
må instrueres til å fokusere på at de skal være avslappet
ved hvert utpust. De må bare konsentrere seg på pustningen. De må
få instruksjon til å tenke på å være avslappet
ved hver utpusting. Det er en bra øvelse for utøvere som har problemer
med forvirrende tanker.
b)
Progressiv avslapping (progresive
relaxation)
Progressiv avslapping som metode er introdusert
av Jacobson i 1938 og består ut av en rekke øvelser som inneholder
spenning av en muskel eller muskelgruppe for noen sekunder og deretter avspenning.
Øvelser går fra en muskelgruppe til neste. Grunnen for avspenningen
er at man skal lære å bli bevist på hvordan muskelspenning
føles. Avslapping lærer bevisstheten om hvordan fravær av
muskelspenning føles og forståelsen at den frivillig kan hemmes
ved passiv avslapping av spenningen i muskelen (Harris,1986).
2)
Minne – muskel.
De fleste av avslappingsteknikker fokuserer
på nervekontroll, eller stimulering fra hjerne til musklene. Alle teknikker
må man øve i en bekvemmelig posisjon og rolige omgivelser.
a)
Meditasjon
Meditasjon hjelper utøvere til å
oppnå et høyere nivå av avslapping men hjelper også
på konsentrasjon. Det er fire komponenter som er vanlig i meditasjon:
En rolig omgivelse, en bekvemmelig posisjon, et mentalt utstyr og en passiv
holdning. Et mentalt utstyr, som en mantra eller et fiksert syn på et
objekt, hjelper hjerne til å endre fra en logisk, ekstern orientert tanke
til å fokusere oppmerksomheten på noe som er uten arousal og stimulans.
En mantra er en meningsløs og ikke-stimulerende rytmisk lyd av en eller
to toner som en person repeterer regelmessig ved meditasjon (Viva).En spesiell
meditasjonsteknikk er ’relaxation response’ funnet ut av Herbert Benson (1975)
b)
Relaxation-response (Benson)
Meditasjonsteknikken fra Benson stammer
fra en generalisert versjon av en samling østlige og vestlige religiøse,
kulturelle meditasjons øvelser. Fordelen
med metoden er at det er en ikke-kulturel teknikk uten det mystiske
og uvanlige posisjoner. Teknikken trenger til og med ikke å ble kalt meditasjon
(Harris, 1986). Herunder følger det et eksempel på hvordan meditasjon
ser ut ifølge Benson.
-
Sitt rolig og i en bekvem
posisjon.
-
Lukke øyene.
-
Slappe av alle muskelene,
begynne med føttene og gå helt opp til ansiktet. Holde alle avslappet.
-
Puste gjennom nese. Konsentrere
på pusten. Når man puster ut sier man rolig til seg selv ordet ’one’,
’warm’ eller ’calm’ (engelske ord, fordi metoden er engelsk).
For eksempel, pust inn …. ut, calm; inn ….. ut calm o.s.v.
-
Fortsette i 10 til 20 minutter.
Man kan se på klokke, men aldri bruke alarm. Når man er ferdig,
sitt rolig for noen minutter, først med øynene lukket og etterpå
med øynene åpne. Ikke reise seg opp før 5 minutter har gått.
-
Ikke vær bekymret
om man har oppnådd en høyt nivå av avslapping . Øve
en til to ganger daglig, men aldri innenfor to timer etter måltid, fordi
fortæringsprosessene kolliderer med avslappingsresponsen (relaxation-response).
(Harris, 1986)
c)
Autogene trening
Autogen trening er utviklet i Tyskland
på 30-tallet av J. Schultz. Treningen består av en rekke øvelser
som er laget for å oppnå de to fysiske sensasjonene: varme og tyngde
som beroliger det autonome nervesystemet. Egentlig er det en metode for autohypnose
eller selv-hypnose. Oppmerksomheten er fokusert på sensasjonene man vil
oppnå (varme og/eller tyngde). Ved regelmessig trening forsøker
man å oppnå en dyp avspenning ved hjelp av konsentrasjon (Gjerset,
1992).
Det er seks faser i treningen (se herunder)
og man må mestre første fase før man kan begynne med neste.
1)
Tyngde
2)
Varme
3)
Hjerte frekvens
4)
Puste frekvens
5)
Varme i solar plexus
6)
Panne er kalt
Det tar langt tid (2 måneder – 1
år) før man kan mestre alle 6 fasene. Regelmessig daglig trening
for noen minutter, tre til fire ganger om dagen er foreskrevet.
Etter å ha oppnådd alle seks
faser kan man fortsette til det andre trinnet i treningen hvor man kombinerer
autogen trening med visualisering. Man skal gjennom visualisering (tanker) framkalle
bestemte psykiske reaksjoner (Gjerpset, 1992). Man lærer selv-regulering av arousal
og gjenerfarer tanker, følelsestilstanden som leder til optimale prestasjoner.
Gjennom treningen er det mulig å påvirke organer og organsystemer.
Når man behersker teknikken kan man anvende de ønskede situasjonene.
Når man allerede gjennom konsentrasjon kan innstille kroppen
på ro har det en restituerende virkning på organer.
d)
Visualisering / imagery
Ved visualisering lærer man å
forestille seg ferdigheter, handlinger eller situasjoner. Det forekommer i ulike
former med ulike hensikter:
-
Mental trening: en systematisk
og intensivt forstilling uten at man i virkeligheten skal utføre den.
Man lærer eller beholder (motoriske) ferdigheter med denne formen for
trening (Bakker og van Rossum, 1995).
-
Liksom visualisering. Man
forestiller seg at en rår over bestemte atferdsegenskaper, for eksempel
rå kraftig, granitt hard. Man kan styrke selvtilliten eller oppnå
en ønskelig tilstand av arousal (Bakker og van Rossum, 1995) med denne
formen for trening.
-
Man kan også bruke
visualisering i form av, for eksempel redusering av angst for å mislykkes.
Man lærer å få bort angsten og man kan øke motstanden
mot stress (Bakker og van Rossum, 1995). Den formen av visualisering er nesten
alltid i kombinasjon med avslapping.
e) Musikk
Å høre på musikk er
også en god metode for avslapping. Man kan regulere stemningen av kroppen.
Klassisk musikk for eksempel virker veldig beroligende. Viktig at utøverne
finner hva slags musikk de liker slappe av til. Musikk bli også brukt
for å få mer energi til konkurranse. Man må passe på
at musikk ikke spilles for høyt, fordi det kan distrahere utøvere
for å oppnå et optimalt nivå av arousal (Harris, 1986).
f)
Biofeedback (tilbakekobling)
Biofeedback er en måte å beherske
systemet på fører tilbake resultatene fra sine (i fortida oppnådde)
prestasjoner mot systemet. Man kaller det også tilbakekobling. Man lærer
å beherske bestemte kroppsfunksjoner gjennom
tilbakekoblingsmekanismer. Biofeedback trening påvirker
en person ved at han kan innstille kroppsfunksjoner til hva han skal gjøre
og at han kan beholde den under kontroll, gjennom vedvarende feedback (Klik,
1999).
g)
Neuroliguistiske programmering
(NLP)
NLP er en kraftig metode som jobber med
det menneskelige sinnet og kroppen. NLP er såpass effektiv, fordi man
kombinerer flere områder. NLP forsker hvordan hjerne og nervesystemet
fungerer (Neurologikk), hvordan man oppnå den i språket og kan påvirke
den (Lingvistikk); og hvordan man med nye erfaringer og muligheter, via kroppen
til sinnet kan overføre (psykologi). En av de mest overraskende og rørende
aspekter av NLP er den dype respekten hvormed mennesket er taklet, og hvordan
fra en dyp respekt, motstand mot forandringer endres til et ønske om
å forandre seg. Fordi NLP snakker om sinnet, språket og kroppen
kan man også gi en dyp kjennskap i kommunikasjonen mellom mennesker (Klik,
1999).
h)
’Mind machines’ (Akoestisk
- visuell stimulering maskiner) f.e. Stroboskoop
’Mind machines’ kaller man også bio-elektriske
medisiner av framtida. Disse apparater aktiverer hjernebølger; dette
skjer gjennom lys, lyd eller elektromagnetisme. Brukeren har en brille eller
hodetelefon på seg med blinkende lys og lyder som tar personen inn i forskjellige
tilstander av bevissthet. En person kan velge hvilket program han vil ha. Lysene
og/eller lyder blir produsert i spesielle rekkefølger. Hjernen tar over
rytmene fra stimulansen. Fenomenet kaller man ’entrainment’. Når Hjernen
produserer alfa-, thèta- of deltabølger, er de avslappet; det
er mulig å være bevist og alert ved disse hjernebølgebevegelse.
I denne tilstanden produseres det endorfiner og neuropeptider. Disse kjemiske
reaksjoner stimulerer i tur kreative tanker og kroppslig velvære. Man
får et sunt stoffskiftet i hjerne som igjen har en sunn effekt på
kroppen.
Diverse ’mind machines’ kan bli brukt til
forskjellige formål, for eks. utviding av bevisstheten, integrering av
venstre- og høyre hjernedelen, stressprevensjon, forbedring av minne,
meditasjon, avslapping og motstridende søvnløshet. Dessuten kan
man bruke metodene også mot depresjoner og migrene, eller for å
aktiver immunsystemet. Til slutt er det også en mulighet til få mer glede og kreativitet
i det daglige livet og jobben (Klik, 1999).
i)
(Selv) Hypnose
Hypnose er en bevissthetstilstand (trance) hvor man bringer seg selv inn i med hjelp av bestemte teknikker (musikk, o.s.v.). I trance er man veldig sterkt rettet mot sin indre verden (kraftige konstentrasjon på egen oppleving), veldig følsom for innbilning (ord, bilder og tanker) og mindre følsom for innflytelse utenfra (Uneståhl, 1986). Høyre hjernedel er mer aktiv, og bringer assosiasjonstilstanden på et annen måte, først og fremst gjennom en intensiv bruk av bilder og symboler. Gjennom hypnose kan man påvirke de psykiske og fysiske funksjonere, også i områder som man ikke med vilje kan styre, som de funksjoner av det autonome nervesystemet, hormonal systemet og det naturlige immunsystemet.. All hypnose er selvhypnose, fordi det er du som går i hypnose. Fordelen av ledsagere er at den kan hjelpe til med å erfare intensive opplevelser ved å spørre de riktige spørsmålene. Man får da raskere resultater (Mulder, 1993).
j)
Restricted environmental
stimulus therapy/floating
Det er en terapi hvor man ligger i en lydløs
vanntank i mørket. Fordi sansene nesten ikke bli stimulert (ingen syn,
hørsel, proprioseptiv, likevekt) bli erfaringen veldig heftig og intens.
k)
Systematisk Desensitization
Systematisk desensitization er en av de
første av atferd terapiene som er brukt (Wolpe, 1990). Teknikken består
av instruksjon til dyp muskel avslapping, konstruksjon av et angsthierarki,
og trinnvis kobling mellom avslapping og visualiserte situasjoner hvor man har
angst. Basisprinsippet bak teknikken er at avslapping ikke er å forene
med angst.
Først lærer man en kort versjon
av en avslappingsteknikk (progressiv avslapping i følge Jacobson, se
oppe). Man lager en liste over situasjoner hvor man er engstelig og rangere
de etter nivået av angst. Til slutt kombinerer man avslapping med situasjoner
av angst. Man ligger i en avslappende holdning, øyende lukket med subjektiv angst
skalla på rund null (det betyr ingen arousal og man er helt
avslappet). Den mest engstelige situasjonen som man kan tenke seg er på
subjektive angst skalla hundre. Man må
på skala av hundre hele tiden kunne bestemme på hvilket
nivå av angst man er også når nivået endrer seg. Da
begynner terapeuten med å spørre om å visualisere noen scener.
Når man har visualisert en scene beholder man den i tankene for 5 sekunder.
Etter det spør terapeuten om hvilket nivå man er på i følge
den subjektive angst skala og man må være avslappet i 20 sekunder
før man visualisere sammen situasjon igjen. For andre gangen må
man visualisere situasjonen
for 20 sekunder før man må slette den utenfor tankene igjen. Man
går da gjennom hele angst hierarkiet. Når hvert trinn i hierarkiet
er oppnådd med avslapping i visualisering og man må prøve
å generalisere resultatene til reelle livssituasjoner (Wolpe, 1973). Den
metoder er veldig bra for personer som har problemer med å konkurrere
under mye stress og lider av angst for å mislykkes.
l)
Quieting refleks trening
Det er
et 8 trinns instruks program som inneholder deler av kognitiv
terapi, autogen selv-sugesti og progressiv avslapping som er gitt ut på
audio kassetter av C Stroebel (1974). Han har grunnlagt programmet på
en refleks av avslapping som man optimaliserer gjennom klassiske kondisjonering
av Pavlov.
Når det gjelder den siste metode
herunder kunne jeg ikke finne noen litteratur på.
m)
Psyko-regulerende trening
i følge Gissen.
Ofte går prestasjon ned som følge
av for høyt arousal. Men som vist finnes det mange teknikker for å
slappe av psykisk. Hvilken metode er best, avhenger av utøverens preferanser.
7) komplementære
restitusjonsmetoder
a)
Bach Blomst terapi
Denne terapien er bygget på ideer
fra den engelske legen Edward Bach (1886- 1936). Han så sykdom som en
disharmoni mellom sjel (det høyere egoet) og individualiteten. Når
man har funnet feilen som ligger på bunnen av disharmonien, kan man kurere
problemet ved å utvikle den motsatte dyden. Denne metoden er mer effektiv
for å overvinne det onde en å motstride feilen. Bach-terapiene er
da ikke målrettet mot kroppslige symptomer av sykdommen, men på
de feil karakteregenskapene som er de virkelige grunnene av en lidelse. Bach utviklet 38 legemidler
laget av konsentrerte ekstrakter fra treer, blomster, planter og krydder, som
spesifikt hjelper mot bestemte karakterstukturer, motstridende emosjoner eller
negative stemninger (Santé, 1998; Klik, 1999).
b)
Homøopati
Homøopati kommer fra det greske
Homoios (ensartig)) og pathos (lidelsen). Som metode for å kurere sykdom
bruker man midler som, hos friske mennesker, framkaller sammenlignende sykdomssymptomer. Grunnlegger av homøopatien
som en systematisk metode er Dr. S.F.C. Hahneman (1755-1843). Legemidler er
gitt i form av fortynnet
blomster- og planteekstrakter (dråpe og korn) (Santé, 1998; Klik,
1999)
c)
Farge terapi
Esogenetiske fargepunktur er en holistisk
medisin, utviklet etter årevis forskning av dr. Peter Mandel. Esogenetisk
fargepunktur jobber med helt smertefri farget lys, esogenetiske oljer og farge-klang
kassetter. Erfaringer fra fargen og aromaterapi blir brukt på energipunkter
og baner kjent fra akupunkturen. Gjennom energipunkter og baner går fargede
lys til kroppscellene for å gi denne informasjon som er nødvendig
for bedring av harmoni i og mellom cellene. Diagnosen er tatt med hjelp av en
Kirlian-bilde. Tolkningen av bildet blir gjort med hjelp av en fra Dr. Mandelens
utviklet topografi (Klik, 1999).
d)
Fythoterapi
Fytoterapi (phuton = plante) kaller man
også kryddermedisin. Den omfatter både kraftig virkende vegetabilske
midler som belladonna (forgiftede ulvmorrel) og digitalis (revebjelle), og svak
virkende midler som kamille og peppermynte.
Kryddermedisin har i årtusener vært de viktigste behandlingsmetoder
før mennesker. For omtrent 4800 år siden laget den kinesiske keiseren
Sjen Noeng en bok med forskrifter og resepter for å lage legemidler utfra
med 365 medisinkrydder. For tiden består kryddermedisin rund 3000 planter
som har en medisinsk virkning. I praksis er antallet avgrenset til 200 medisinkrydder.
Fytoterapien må skilles fra homøopatien.
Anvendelse av vegetariske legemidler vil i følge den homøopatiske
oppfatningen være en fundamental annen terapi enn fytoterapien. Visst
kjenner homøopatien en stor del preparater fra planteverden, men disse
bli likevel ofte høy potentert. (Santé, 1998; Klik, 1999).
e)
Magnetfelt terapi
Helse, både fra kropp og sinn er
avhengig av en magnetisk styrke som er en utrykning av affinitet fra atomer
og molekyler. Sykdom betyr derfor mangel på magnetisk styrke. En magnetisør har muligheten til å
konsentrere magnetisme i seg selv gjennom å beherske åndedrett,
styrke vilje og ved å ta opp magnetisme fra kosmoset i seg. Han kan gjennom
fingertuppene, øynene, pust anvende hans magnetiske kraftpå utøveren
og kurere den gjennom håndpålegging og/eller strykende bevegelser
langs den fysiske kroppen (Klik, 1999).
f)
Lukt terapi (aromaterapi)
Allerede 2000 år før Kristus,
viste kineseren at eteriske oljer fra bestemte planter hadde kraftige kurerende
egenskaper. Fra Kina spredde denne kunnskapen seg til land som India, Persia
og først og fremst Egypt. Medisin fra det gamle Egypt var for en stor
del grunnlagt på bruket av aromatiske stoffer. Det er kjent, fordi i gravkjellerer
fra faraoer traff man alltid tallrike flasker med aromatiske oljer. Eteriske
oljer har samme egenskaper som planter og krydder hvorav de er laget, men mye
kraftigere. Noen oljer er beroligende, mens andre virker oppmuntrende. Mange
har en gunstig virkning på fordøyelse, mens en stor del hjelper
på å rense blodet og er et utmerket middel ved urenset hud med kviser.
Aromaterapien kan også betraktes som en viktig del av fytoterapien (Klik,
1999).
g)
Edelstein terapi
Mennesker og edelsteiner har energifelter.
All materie har livsenergi som kan frigjøres som strålingsenergi.
Krystaller har energifelter som beveger seg hele tida. Energifeltene beveger
seg noen ganger veldig langt fra sentrum i alle rettinger for å komme
tilbake til sentrumet. Bevegelsesmønsteret er forskjellig for hver krystallgruppe.
Energifeltene tilsvarer energifelter i våre organer. Med edelstein terapi
prøver man å yte innflytelse på energihusholdningen fra kroppen.
Hvilken stein for hvilken kraft, er for en del standard men også avhengig
av personens karakter (Klik, 1999).
h)
Applied kinesiologi
Det er læren om hvor man, ved hjelp
av den, kan finne hvor i kroppen blokkader og/eller støy i energistrømmen
befinner seg i og hvordan man kan oppheve den, med målet å føre
kroppen i en god kondis og å beholde den (Klik, 1999).
i)
Aura / chakra terapi
Aura er et magnetisk felt som omringer
all materi, levende ting. Dette feltet tjener som termisk beskyttelse. Her beholder
man varme og dessuten har det en beskyttende funksjon for eks. vår fysiske
kropp. Auraen kan utvide eller innskrenke, når vår omgivelse forandret
seg gunstig eller ugunstig. Når dette feltet bli truet eller infiltrert,
skal vårt instinkt varsle oss. Alle våre inntrykk og følelser
bli overført via små elektriske impulser gjennom vårt nervesystem
til hjernen, hvor disse bli omsatt i signaler og bilder, som deretter reagerer
på en adekvat måte.
Man kan likevel også sanse på
et annen måte, ved område av intuisjon, av romslig tanke eller kreativ
tanke, inntrykkene som utgår ovenfor det fysiske nivået.
Aura-healing går ut fra at et menneske
består av flere kropper. Kroppen som ikke er synlig og nær huden,
bli kalt eteriske dobbel eterkroppen eller aura. Før all slags plager
i den fysiske kroppen oppstår, er de i auraen allerede nærværende.
En aura-medisiner skal behandle plager før at de yter seg i den fysiske
kroppen.
Gjennom huden strømmer det energibaner,
også kalt meridianer. I disse banene befinner det seg bestemte punkter
hvor energi tårner seg opp. Disse energipunkter bli merket med sanskrit
ordet chakra.
På forsiden av kroppen skjelner seg
siv hoved chakraer. Hver av disse hoved chakraer har sin egen funksjon. Chakraer
har påvirkning på vår psykiske og kroppslige likevekt. Ofte
blir energien av bestemte chakraer dempet eller blokkert. Som følge av
det kan man komme ut av balanse. Når chakraer fungerer bra, sørger
de for at man kan leve energisk, jevnt og lykkelig.
Fra nederste chakra kan man lage følgende
forskjell, hvormed først norske navn bli nevnt, etterpå sanskrit-navn
og kjertel som er dens materielle motstykke og til slutt noe om funksjonen.
-
halebein-chakra (Muladhara
chakra, bark av binyren) gir sammenheng, depresjon og mistro kan dette chakra
blokkeres.
-
Kjønns-chakra eller
sex-chakra (Svadhistana chakra, kjønnskjertel) gir oss basissikkerhet,
men avmakt og angst kan forstyrre likevekt i dette chakra.
-
Navle-chakra (Manipura
chakra, pancreas)danner vår ego og gir styrke. Forstyrring oppstår
gjennom hemmede og uhemmet emosjoner.
-
Hjerte-chakra (Anahata chakra, brisselkjertel) gir kjærlighet
for deg sjølv og andre. Blokkerte følelser og mangel av kjærlighet
lukker hjerte-chakraet.
-
Hals-chakra (Vishudda chakra,
skjoldbruskkjertel) står for viljeenergi og kommunikasjon. Skrike eller
svelge for mye blokkerer halsen.
-
Panne-chakra (Ajna chakra,
hypofyse) gir kjennskap og intuisjon. Alt for mye kontroll minker klar-synnet.
-
Isse-chakra (Sahasrara
chakra, pijnappel) gir enhet og lykksalighet. Forvirring og dyp ensomhet hindrer
innstrømningen av lysenergi.
j)
Qi gong
Qi Gong er en over 3000 år gamle
kinesisk helselære som består av bevegelses-, puste- og oppmerksomhets
øvelser. Sammen med akupunktur og kryddermedisinier daner de bassisen
i den kinesiske medisin. Det er mange forskjellige sorter Qi Gong. Meningen
med Qi Gong er å gi mental ro, mer selvtillit og mer energi. Qi Gong er
dessuten god trening for minnet og tankeevnen. I følge kinesiske tankemåte
oppstår smerter i kroppen når energistømmen er forstyrret.
Forstyrrelse er framkalt ved blokader i kroppen. Ved hjelp av Qi Gong blir Qi
(energi)-strømmen aktivert og satt i balanse igjen. Herved spiller sinnet,
konsentrasjonen en viktig rolle (Viva, 1999)
k)
Tai chi
Med Tai Chi Chuan gjør man en del
bevegelser med hele kroppen. Man skal utføre bevegelser veldig langsomt
og er ment for å styrke kroppen og samtidig forbedre den indre styrken.
Muskler og ledd som er knytte skal avslappes. Når man er veldig konsentrert
om bevegelser, slapper man av mentalt også. Dessuten får man ekstra
energi (Viva, 1999).
l) Yoga / Meditasjon
Yoga er en livsstil, et helhetlig system
av øvelser for utvikling av kropp, sinn og sjel (Brosjyren om yoga, fra
Trondheim yogasenter)
Yoga øvelser, også kalt Asanas,
er rolige, behagelige strekk- og bøyingsøvelser kombinert med
dyp pusting. Øvelsene avspenner musklene og styrker nervene og blodsirkulasjonen.
Asanas masserer kroppens kjertler og styrker lymfesystemet. Dette gir økt
følelsesmessig balanse – fysisk og mental harmoni.
Yoga øvelser stimulerer, i lokket
med akupunktur, energipunkter langs energibanene i kroppen. Press og strekk
på disse punktene balanserer og stimulerer kroppens kjertler og hjelper
til å forebygge og kurere sykdom.
Yoga er ikke bare fysiske øvelser,
men også meditasjon og indre øvelser. Meditasjon øker konsentrasjonen,
styrker viljen og vil gjennom regelmessig praksis gi karakter, handlingsevne,
fred, harmoni og lykke i livet.
m)
Geopati - sanering Jordstråler
Jordstråler er linjer eller en samling
av linjer som kommer ut fra jorden. Jordstråler har å gjøre
med den fysisk jordmagnetismen, og går over jorden i retningen nord -
sør. Vannårene og jordstrålene er støysendere.
Vannårene er de underjordiske vannstrømmene.
Strømmende vann er i seg selv ikke negativt, men de i vannet løyerlige
stoffer har en negativ effekt på mennesket. Dessuten bremser vannårer
den positive mikronbølgestråling fra jorden og gjennom friksjon
fra vannet langs stein danner det seg elektromagnetiske felter. Hvor vidt slike
stråler kan være skadelige er avhengig av hva slags stråle
og dens intensitet. Også personlig motstand spiller en viktig rolle. Jordstråler
kan skade mennesker, men er ikke farlig, fordi slike stråler ikke kan
lage sykdom i seg selv og fordi mennesker tåler små doser stråling
(Klik, 1999)
n)
Fokus sanering
I følge fokus sanering er sykdommen
framkalt av såkalte støysendere. Det kan være en fylling
i tann, gamle skader eller mandler. Det er for eksempel mulig at man har en
akillesskade fordi man har tannproblemer. Man må da nøytralisere
støysenderen. Ved å bedøve på bestemte plasser i kroppen
kan man påvirke sykdommer gjennom nervesystemet (Santé, 1998).
o)
Alexanderteknikk.
Fredrick Mathias Alexander (1869-1955)
var en skuespiller fra Tasmania. Han hadde som oppfatning at sykdom er nært
relatert til måten menneske bruker kroppen. Alexanderprinsippet viser
at det er bedre måter å nytte kroppen enn andre og at nytten påvirker
funksjonene. Det viktigste målet av Alexanderteknikken er: lære
å nytte kroppen effektivt. Ved ’god’ nytte bruker man bare
de muskelene som man trenger for den bevegelse man utfører og bare i
påkrevd måte. Det finnes ingen unødvendige muskelspenninger
og det er eleganse, komfort og effektivitet både i bevegelse og i hvile.
Alexanderteknikken er i prinsipp en disiplin som viser hvordan man må
bevege seg, men inneholder også bevegelse og verbal rettledning. Herved
legger man vekt på måten man bruker kroppen til å sitte og
stå. Ved å eliminere feil bruk av kroppen, kan mange plager bli
kurert (Santé, 1998; Klik, 1999)
p)
Fotrefleks massasje
Fotrefleks massasje er en metode hvor man
stimulerer reflekser i føttene til å få en reaksjon i deler
av kroppen som er tilknyttet til den i foten. Man kan, gjennom trykk med fingeren
på reflekspunker, oppnå avslapping, stimulere alle organer, og få
bort lidelser og klager (Kunz, B., 1997; Hannemann, H., 1985). Fotrefleks massasje
kan stimulere hele kroppen og forbedre gjenopprettelse av likevektstilstandene
i alle kroppens funksjoner (Kunz, B. 1997).
q)
Haptonomi
Haptonomi (hapsis = følelse og nomos
= lov/regel) er en på psykologien grunnet form av kroppsarbeid. Haptonomien
er en moderne utvikling innenfor menneskevitenskapen og er en konkret vitenskap
som er grunnlagt på karakterende og soleklare menneskelige møte-
og kontaktmuligheter. Haptonomien oppstod på grunnlag av erfaring ved
at affektiv rørelse hadde groende virkning. En affektiv rørelse
har et treffende vesen. Altså ingenting må. Man møter andre
på grunn av sin taktile sans. Hva betyr det at man hele tiden hører
på alle signaler og står åpen for å føle og erfare
hva på dette øyeblikk passer innenfor dette treff. Oppmerksomheten
for hva man føler og erfarer gir skritt for skritt en økning i
bevisstheten av hvem man er, din ’værestyrke’. Din ’værestyrke’
som fra den ene siden står for alle muligheter som man har i seg, men
kan på den andre måten også være begrensningen innenfor
de angitte muligheter. En fullstendig respektert ’værestyrke’ gir basistrygghet
og sjølvtillit (Santé, 1998).
r)
Bio-energetika
Det er en form for energiske kroppsverk,
hvorved språket av kroppen bli brukt som hjelpe for å løse
problemer i sinnet. Gjennom øvelser – åndedrag, lyd og bevegelse
bli det kontakt med spenninger i kroppen, hvor denne kan bli erfart og derfor
kan forandres. Alexander Lowen er grunnlegger av bio-energetika, som er basert
på arbeidet av Wilhelm Reich. Lowen fant ut at fysisk aktivitet ikke bare
leder til fysisk helse, men at det også har effekt på psykisk helse.
Han sier følgende om denne teknikken: ”Det er en terapeutisk teknikk
for å hjelpe personer med å komme tilbake til kroppen og for å
nyte så mye som mulig av livet i kroppen. Noen ganger hjelper det å
gjøre en bio-energetika øvelse for å få personen mer
i kontakt med sin energi” (Klik, 1999).
s)
Makrobiotikk
Makrobiotikk (macros = stor, bios = liv)
er ’kunsten av et sunt, lykkelig og langt liv’. Denne ernæringslæren
er utviklet på begynnelsen av 19-hundretallet av Japaneren Nyoiti Sakurazawa,
i vesten bedre skjent som George Ohsawa. Makrobiotikken er en praktisk anvendelse
av filosofien fra Østen, av Yin og Yang. Ohsawa gir oss 5 hovedregler
for et sunt og praktfullt liv:
-
ikke tilsett sukker i ernæringen.
-
ikke spis kjøtt.
-
spis mye full korn.
-
spis lite annet ernæring.
-
drikk så lite som
mulig.
(Klik, 1999).
Dette er også metoder som det er
mulig å bruke for å restituere raskest mulig. På grunn av
at jeg ikke funnet utfyllende informasjon angående disse metoder kan de
ikke beskrives.
t) Oksygen terapi i følge Von Ardenne.
u)
Ozon terapi
v)
Celle terapi i følge
Niehans
w)
Serum terapi i følge
Bogomoletz / Wiedemann
x)
Cytoplasmatiske terapi
i følge Theuer.
y)
Vev terapi i følge
Filatov
z) Bio-elektriske terapi (biocom, pyrahealth)
aa)
Egen blod terapi
Jeg håper at du har fått litt
informasjon om hvilke metoder og terapier som kan benyttes når man finner
det nodvendig. Det er trolig flere metoder enn man kanskje trodde. Mange terapier
er ikke basert på noen vitenskapelig bevis men har likevel en god virkning.
Det finnes flere metoder og terapier som er ikke beskrevet her, men jeg håper
at man har fått bra og fullstendig oversikt over de forskjellige restitusjonsmetoder
og terapier som finnes.
Lykke til med å restitusjonen.
Roland
Referanser
Andzel, W.D. and Busutill, C. (1982). Metabolic
and physiological responses of college female to prior exercise, varied rest
intervals and a strenouos endurance task. Journal
of Sports Medicine, 22, 113-119.
Åstrand, P.O. and Rodahl, K. (1986).
A textbook of work physiology. Third edition.
Singapore: McGraw Hill
Bakker, F. C., van Rossum, J.H.A. Curcushandleiding sportpsychologie II. Faculteit der Bewegingeswetenschappen, Vakgroep
Psychologie.
Chalbinska-Moneta, J. and Hänninen, O.
(1989). Effect of active warming-up on thermoregulatory, circulatory, and metabolic
responses to incremental exercise in enduranse-trained athletes. International Journal of Sports Medicine, 10, 25-29.
Colorado Altitude Training (1999). http://www.altitudetraining.com/about_dutch.htm.
Ferry, B., Fredon, J.P., Vanneuville, G., Poumarat, G. (1995) Electrostimulation and force production. In Biomechanics in sports XII.; Barabas, A.,Fabian, G. pp 73-74. International Society of Biomechanics in sports, Budapest.
Fox, E.L. and Mattews, D.K. (1987). Fysiologie van lichamelijke opvoeding en
sport. Translated by de Bruijne,
J. and Kemper, H.C.G. Translated from The physiologicaal basis of physical education
and athletics. 3rd ed. Phyladelphia: Saunders College, 1981.
Fysiologi Kompendium (1994) ALO.
Gjerset, A. (1992). Idrettens treningslære. Universitetsforlaget, Oslo.
Gutin, B., Wilkerson, J.E. Horvath, S.M. & Rochelle, R.D.
(1981). Physiological response to endurence work as a function of prior exercise.
International Journal of Sports Medicine, 2, 87-91.
Hannemann, H. (1985). Voet
reflextherapie: zelf- en partnerbehandeling.
Strengeholt, Naarden.
Harris, D. V. (1986).
Relaxation and energizing techniques for regulation of arousal.. in Williams,
J.M. (Ed.) Applied sport psychology. Palo Alto: Mayfield Publ. Comp.
kapitel 13, 185-208
Informasjonsbrosjyren om Yoga, Trondheim Yogasenter
(1999).
Klik, natuurlijke geneeswijzen en spiriualisateit.
(1999). http://www.klik.nl.
Koerhuis, C. (1999). Warming up: de effecten op prestaties en
blessurepreventie. Hovedfagoppgave. Vrije Universiteit Amsterdam. 1-36
Kunz, K., Kunz, B. (1997). Complete
voetreflexologie. 6. Trykk;
Uigeverij Ankh-Hermes bv, Deventer.
Matvejew, L.P. Periodiserung des sportslichen
trainings, Bartels & Wernitz, Berlin 1975.
Mulder, M. (1993).
Zelfhypnose als hulpmiddel bij lichamelijke en
psychische klachten,
Abcoude.
Nederlands genootschap voor acupunctuur (1999).
http://ngva.com/links.html.
Nederlandse Sauna Vereniging (1999) http://www.ubs.nl/thermen/nsv.html#stoombad.
Santé (1998). Oktober, 34-38.
Shellock, F.G. and Prentice, W.E. (1985).
Warming-up and stretching for improved physical performance and prevention of
sports-related injuries. Sports
Medicine, 2, 267-278.
Stroebel, C.F. (1989). Quieting reflex (QR):
A conditioned reflex for optimizing applied psychphysiology, biofeedback and
self-regulation therapies.
In Biofeedback: priniples and practice for clinicans.
Basmajian, J.V. (Ed.) Baltimore, Md. Chapter 23, 265-271.
Tschiene
Uneståhl, L. (1986) Self-Hypnose. in
Williams, J.M. (Ed.) Applied
sport psychology. Palo Alto:
Mayfield Publ. Comp. kapitel 18, 285-300.
Wolpe, J. (1990)
The practice of behavior therapy.
Fourth edition. Pergamon Press, New York.
Wolpe, J., Brady, J.P., Serber, M., Agras, W.S.,Liberman, R.P.
(1973) The current status of systematic densitization. Am
J Psychiatry, 130, 961-965.